Her kommer et veldig bra gjesteinnlegg fra min venninne Linn-Karin!

Jeg gråter og er fortvilet. I dette øyeblikk vet jeg i mitt hode at livet ikke er noe for meg. En stemme ved siden av meg sier: – Du må tenke på det som er bra”
Jeg hører ikke ordene. Jeg fekter de bort med tanker og bilder om håpløshet, motløshet og ingen framtid. Det er vill kamp jeg strever i. Stemmen ved siden av meg ber meg    ” tenke på familien, mine søsken og foreldre. Du må leve for de.” Jeg hører ikke, fortsetter å fekte. Jeg gråter mer, tårene blir høylydte. Stemmen gir meg en hånd som tar
tak i skulderen min, stemmen sier “det går bra”. Jeg vet at det ikke går bra. Jeg fortsetter å fekte, men nå med et sverd å fekte med. Jeg er blitt sterkere, men det ser jeg ikke.

Hånden holder fortsatt tak i skulderen min mens stemmen sier “sett deg ned.” Jeg fekter hardere, nå med desperate, kalde og hurtige slag. Jeg hører ordene og setter meg.

Tårene tiltar, men lyden forsvinner. Jeg er fortvilet. Fortvilet fordi jeg ser jeg kanskje kan ha en framtid likevel. Bak sløret som begynner å blekne ser jeg mine søsken, min famile, venner og bekjente som jeg vet er livet. De er der for meg. Jeg stopper å fekte. Overrasket over hva jeg har oppdaget stirrer jeg på bildet bak sløret for å forsikre meg om at det er sant.

Det er sant. Hånden trekker seg vekk fra skulderen min, tar håret bort fra ansiktet mitt. Stemmen sier “Det går bra.” Jeg ser. Jeg hører. Jeg snur meg for å finne hånden, men hånden har fått et ansikt. Jeg ser på henne, smiler og sier: – Ja, det går bra.

Linn-Karin

Siden jeg er blitt syk, har lite å gjøre og null inspirasjon eller ork til å skrive et innlegg, så tenkte jeg å på nytt lage en liste over blogger jeg leser. Mange av bloggene er blogger jeg skrev sist jeg lagde en slik liste, men det er også noen nye!

Psykiatriblogger
www.leaamalie.blogspot.com – Søte lille Frida som jeg har møtt på Østmarka.
www.nemitine.wordpress.com – Tine, min gode venninne.
www.barfot.blogspot.com – En av mine bestevenninner.
www.sannhetenbak.wordpress.com – En herlig venninne.
www.lilleredd.wordpress.com – En jente jeg har lest bloggen til lenge.
www.liseliten.com – En jente som sliter med mye av det samme som meg.
www.narkis.blogg.no – En blogg om livet som narkoman.

Fotoblogger
www.kariannekaas.wordpress.com – En venninne som tar utrolig fine bilder.
www.biancanustad.com – En jente som bor i Spania og tar nydelige bilder.
www.maikenbull.com – En jente som kommer til å bli en STOR fotograf en dag.
www.martekristinem.blogg.no – Nok en flink fotografspire.

Livsstilblogger/hverdagsblogger/annet
www.kristinefjellestad.blogg.no – En jente som blogger om kampen mot overvekten.
www.marimus.blogg.no – En venninne som skriver en morsom hverdagsblogg.
www.haugbjorg.blogg.no – En jente som skriver om livet som småbarnsmor og kreftsyk.
www.mammatilmichelle.blogg.no – En jente som skriver om hverdagen som ung tenåringsmor.
www.norske-hemmeligheter.blogspot.com – En blogg hvor man kan sende inn sine hemmeligheter.
www.sandratravolta.blogg.no/ – Min navnesøster som skriver en morsom og litt seriøs blogg.
www.tegnehanne.no – Min absolutte favorittblogg!
www.torinord.blogg.no – En jente jeg har kjent i mange år som skriver en morsom blogg.
www.justlittlethings.net – En herlig blogg som får meg til å legge merke til små gleder i hverdagen.

Bildet er herfra.

Tips meg gjerne om nye blogger å lese!

I dag har jeg hatt en fantastisk dag. Har hatt skikkelig kvalitetstid med pappa. Det er ikke ofte at det er bare oss to lengre, så da er det ekstra koselig når det først skjer. Vi har gjort to av de tingene jeg liker aller best i hele verden; først båttur i full fart over bølgene i Trondheimsfjorden, og så en etterlengtet motorsykkeltur bort til Klæbu for å feire min kjære kusines 17-årsdag.
Før båtturen dro vi for å spise løksuppe på en kafé/bar som heter Carl Johan, akkurat som vi gjorde hver lørdag jeg hadde pappahelg da jeg var liten. Jeg har så mange gode minner derfra.

Har nettopp kommet hjem, og resten av kvelden skal tilbringes i sofaen under et pledd. I morgen venter mer kvalitetstid med pappa. Vi skal enten kjøre båt eller motorsykkel til hytta for å fikse noe, og etterpå skal vi se film i pappas hjemmekino. Gleder meg allerede!

Jeg har alltid elsket både båt og motorsykkel. Jeg føler meg så fri!

Verdens søteste snilleste lille pie, gjett om jeg er babyklein!

Håper dere andre også har hatt en fin dag!

Forrige uke var en tøff uke. Jeg hadde to innleggelser, en på 3 netter og så hjem en tur, før det ble nok en natt inne. Men nå går det litt bedre med meg, så jeg er hjemme igjen, og klar til å kjempe videre.

Men selv om det er tøft, så er det mye positivt også som skjer. For det første så er jeg veldig fornøyd med opplegget med basen der jeg bor. På fredag hadde jeg et stort sammenbrudd, og da gjorde de alt riktig. Selv om jeg prøvde å få dem til å gå, så er jeg glad de ble hos meg og overtalte meg til å bli med på en kort innleggelse. Jeg ser i ettertid at det hadde vært mye verre om de hadde hørt på meg og bare gått imens jeg stod der og hylgråt. De prøvde heller å trøste meg og få meg til å roe meg ned og fortelle hva som hadde hendt. Dette tyder på at det å få denne leiligheten er det beste som kunne hendt meg nå. Jeg har god nytte av å bo her.

En annen positiv ting er at jeg nå skal begynne å jobbe en dag i uka! Jeg venter på å få et tidspunkt på et møte jeg skal ha med sjefen før jeg begynner, og så snart det er klart får jeg mest sannsynlig begynt om kort tid. Det er bare snakk om et par timer hver fredag ettermiddag, så det skal jeg nok klare fint. Jeg får ikke så mye ansvar, og går “oppå” de andre, så de er ikke avhengige av meg. Jeg har forstått det sånn at hvis jeg ikke er i form til å komme en dag, så er det bare å ringe og si ifra. Disse tingene er viktige for at jeg skal klare å gjennomføre det. Etterhvert, hvis det går bra, kanskje jeg kan jobbe to dager i uka. Men jeg må skyndte meg sakte.

I går turte jeg for første gang å be personalet her om noen kunne bli med og gå en liten tur, og jeg fikk et ja! Det var ikke så skummelt som jeg hadde trodd, og det var godt å komme seg ut en tur. Jeg fikk dessuten se hvor kort veien ned til Ladestien (en kjent sti i Trondheim som går langs sjøen) var, så i dag etter å ha vært hos psykologen valgte jeg å gå ladestien istedenfor den kjedelige bilveien hjem igjen. Det tar bare 10 minutter lengre, og det var mye deiligere å kjenne på sjølukta og høre på bølgene enn å lukte på forurensninga fra bilene som kjører forbi. Nå har jeg bestemt meg for å begynne å gå ladestien hver gang jeg skal til og fra psykologen, og kanskje etterhvert flere dager i uka, bare for å komme meg ut!

Dessuten har jeg følt på det at jeg har gjort noe positivt, etter å ha startet den underskriftskampanjen jeg snakket om i forrige innlegg. Vi har nå over 900 underskrifter, og det tyder på at det er mange som er berørt av denne saken. Dette er noe jeg virkelig brenner for, og som føles veldig riktig for meg!

Så selv om den siste uka har vært tung, så har det også vært mye positivt, og jeg synes det er viktig å fremheve det, og ikke bare fokusere på det negative.

Fikk besøk av en venninne og valpen hennes da jeg var innlagt.

Har koset meg på verandaen i finværet.

Her er bilder fra ladestien i dag:

Tenk at det ikke har fallt meg inn før nå at jeg kan gå
denne veien istedenfor bilveien når jeg skal i behandling!

Jeg og venninna mi Linn Karin, som jeg har blitt kjent med igjennom bloggen, har startet et nytt og spennende prosjekt. Vi har nemlig sett oss lei av hvordan psykiatrien i dette landet er, og vi, selv om vi nå selv blir hørt, har funnet ut at noe må gjøres. Det er fremdeles mange som ikke får den hjelpen de trenger og fortjener.

Derfor har vi startet en underskriftskampanje for å få politikerne til å åpne øynene og se at noe nå må skje!
Vi har i den anledning åpnet en ny blogg som skal handle om dette temaet, hvor vi skal oppdatere de som er interesserte om framgangen, samt publisere artikler/tekster skrevet av oss, og tekster vi får inn av lesere.

Les bloggen for å høre mer her: http://jegvilleve.wordpress.com/

Underskriftskampanjen finner du HER!

Det hadde vært fint om du har lyst til å fortelle dine venner og bekjente om denne kampanjen!

-Har du skrevet under?

I dag har vært en veldig fin dag, men nå har jeg slitt meg totalt ut.
En klem mottas med stor takk!

Bilde: privat.

Jeg tenkte å dele noen bilder av detaljer i leiligheten min med dere, siden jeg er så glad i mitt lille store krypinn!

“Growing old is inevitable growing up is optional”

“Shoot for the moon. Even if you miss, you’ll land among the stars!”

-Hva synes du?

I dag er det 3 år siden mormor gikk bort.
Savner deg!

Legger ved et dikt jeg skrev til henne i fjor..

Kjæreste kjæreste mormora mi,
jeg skulle så gjerne holdt hånda di.
Jeg savner deg så fryktelig fryktelig mye,
og ønsker å alle de siste årene fornye.
Jeg var der så skjelden,
bare en og annen kvelden.
Hadde jeg kunnet skru tilbake tiden,
hadde jeg gjort om på hele fortiden.
Vært hos deg, blitt hos deg,
bare bare du og jeg.
Hvorfor måtte denne fryktelige skjebnen deg ramme?
Det kunne skjedd en annen, hvem er det samme.
Bare ikke deg min kjæreste kjære,
du har jo lært meg den viktigste lære.
Å ta vare på andre,
og elske hverandre.
Du var den beste mormoren jeg kunne få,
selv om du ikke lenger kunne gå.
Du kunne verken gå eller snakke,
men du kunne virkelig kunsten å takke.
Takke for det livet som du hadde fått,
selv om det snudde seg veldig så brått.
Mormor, jeg sitter og gråter og gråter,
undrer meg over livets gåter.
Jeg angrer på at jeg ikke så deg mer,
håper du sitter i himmelen og ser.
Ser hvor mye jeg tenker på deg,
tenker på hvor høyt du elsket meg.
Mormor, jeg elsker deg høyere enn jeg kan beskrive,
skulle så gjerne hatt deg i live!

Jeg trodde ikke det var nødvendig at jeg måtte si at det ikke er lov til å kopiere mine tekster uten å spørre og uten å linke til meg, men tydligvis må enkelte ha det inn med teskje. Spør du om du får publisere noe jeg har skrevet på din blogg, får du mest sannsynlig et ja. Jeg tar det bare positivt at dere liker mine tekster så godt at dere vil ha det på deres egne blogger, men å stjeleet blogginnlegg, det er ikke greit. Å late som at dere har skrevet mine tekster, det er heller ikke greit.

Er det noen som vet hva jeg skal gjøre hvis hun ikke fjerner innlegget, eller linker til meg? Er det noe å gjøre? Jeg har gitt beskjed til henne at hun har to valg. Slette eller linke. Jeg skrev det i går, og så langt har hun ikke godtatt kommentaren min, tatt kontakt eller slettet innlegget. Jeg håper det løser seg på en eller annen måte uten så mye drama. Men det er ikke greit å stjele.

Haha, bildet var så random at jeg måtte ta det med..

Jeg bor i Norge. Et av verdens rikeste land og et av verdens beste land å bo i. En velferdsstat som mange i hele verden drømmer om å bo i. Men er det så fantastisk som det ser ut som fra utsiden?

Jeg er syk. Mange av mine venner er syke. Vi er tankesyke, og vi trenger hjelp. Norge har resursene som trengs for å hjelpe oss, men prioriterer heller andre ting.

Det snakkes stadig om at psykiatrien her i landet skal bli bedre, men det virker for meg som at det bare blir dårligere og dårligere. For noen år tilbake hadde vi to psykiatriske sykehus her i Trondheim (Haukåsen og Østmarka), pluss to distriktspsykiatriske sentre (DPS) (Tiller og Leistad, sistnevnte er nå flyttet og kalles Nidaros). Det var mange plasser og mer rom for å få hjelp. Men så besluttet de å legge ned Haukåsen i 2007.

Da jeg kom inn i psykiatrien for tre år siden (2009), hadde Østmarka én åpen post for folk med “vanlige” lidelser som depresjon og angst (allmenpsykiatri), i tillegg til de fire akuttpostene, og postene for rus, psykose og sikkerhet. Men da de for en stund siden sluttet å tilby plass for allmenpsyk., så var det bare dps’ene igjen, som har så stort press at mange får alt for kort tid på seg, og mange ikke engang får komme dit.

Så nå sitter vi med to tilbud (hvor du kommer fra avgjør hvilken dps du havner på. Fritt sykehusvalg gjelder visst ikke her).
Men det stopper ikke her. I følge ei som jobber på en av dps’ene, så kommer allmenavdelingen på denne dps’en etterhvert til å stenge i helgene. Deretter vil halve avdelingen bli gjort om til en dagavdeling, så antall plasser kuttes ned med 50%, før de etter en stund skal gjøre om hele avdelingen til dagavdeling. Da har vi altså kun én dps igjen for allmenpsykiatrien.
Jeg vet ikke om dette er vedtatt, eller om det bare er under vurdering, men det overrasker meg ikke om det skjer. Husk at dette er bare noe jeg har hørt.

I tillegg til at antall plasser er kuttet ned, er det mindre rom for å være lenge innlagt. Man skal helst bare fort inn og fort ut. På akuttpostene regnes en uke som lenge. Det er press fra øverste hold om at folk bare skal være der i noen dager. Det er selvfølgelig noen unntak, men de fleste opplever nok at man blir skrevet ut altfor tidlig.

Det er også blitt strengere i forhold til oppfølging. Man skal ha minst mulig oppfølging når man ligger inne. Man skal helst klare seg så mye som mulig selv. Det er selvfølgelig bra at man skal prøve å klare seg selv, men noen ganger trenger man mer oppfølging.
Dette er det en psykolog som har fortalt meg.

En grunn til at det blir mindre rom for å få være innlagt, er at de vil at flest mulig skal gå i poliklinisk behandling. Det optimale er jo om man har god nytte av det, men poliklinisk behandling passer ikke for alle. Man må være klar for det. Noen blir fanget opp i tide og har kjempegod effekt av å gå i poliklinisk behandling, men det er også veldig mange som trenger litt ekstra hjelp, i form av en innleggelse.

Forskjellen fra å være på akuttpost og å være på en dps, er dessuten så stor at jeg vet om flere som har vært for friske til å være på akuttpost og for syke til å være på dps. Dermed blir de bare sendt hjem. Det er umenneskelig.

Det snakkes stadig om at byggene som brukes i psykiatrien er for dårlige, men jeg mener at byggene er det minste problemet.

Konsekvensene av at psykiatrien blir dårligere og dårligere er store. Folk må bli veldig syke før de får hjelp, og da vil det ta mye lengre tid å bli frisk. Kanskje må folk bli uføretrygdet i flere år, og kanskje resten av livet! De siste årene er det også flere jeg kjenner/vet av som har tatt sitt eget liv fordi de ikke fikk den hjelpen de så sårt trengte. Tenk, i en av de største byene i et av verdens rikeste land, i et av verdens beste land å bo i, finnes det mange mennesker som ikke ser annen mulighet enn å dø, fordi staten ikke vil ta seg råd til å gi dem hjelp.

-Hva mener du?