Vendepunktet
Iløpet av dagen i går, etter å ha snakket med flere leger, psykologer og sykepleiere siden søndag kveld, har jeg kommet til et slags vendepunkt. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ordlegge meg, hva jeg skal si og hva jeg skal unngå å si, så jeg velger å være litt forsiktig med det jeg skriver i dag, samtidig som jeg skal oppdatere litt om hva som skjer.
Som sagt, så har jeg kommet til et vendepunkt. Jeg har innsett hvor syk jeg er akkurat nå, og at jeg virkelig trenger hjelp til å komme ut av dette. Fra å ikke forstå alvoret i situasjonen jeg har satt meg selv i, så har jeg nå innsett at mine handlinger virkelig ikke er friske, og at jeg kan ødelegge kroppen min for alltid. Det gikk plutselig opp et lys for meg, og jeg så meg selv fra utsiden, og så for meg de jeg er glad i gjøre det samme mot seg selv som jeg gjør mot kroppen min. Det er ikke normalt. Kanskje normalt for folk i min situasjon, men ikke for en gjennomsnittlig 21-åring. Det har gått “bra” så langt, men hvis jeg fortsetter i dette sporet, så kan det hende at jeg ødelegger for min fremtid, mine mål og mine drømmer (Jeg snakker ikke om suicid her, så dere vet det).
Jeg ble innlagt på søndag. Da jeg begynte å innse alt dette i går, trosset jeg den destruktive delen av meg og ba psykologen om hjelp. Med ord. Jeg var livredd for å bli avvist, men jeg klarte å si det jeg følte. Men psykologen ble glad for at jeg hadde fått motivasjon til å jobbe med dette, fordi han har “mast” i flere uker om at jeg ikke kan fortsette sånn som det her. Men jeg har levd i en liten boble og ikke klart å se alvoret i det. Men psykologen hørte på meg.
Nå er planen å være innlagt til neste tirsdag og jobbe intensivt med å bryte det destruktive mønsteret. Trosse stemmene, trosse reglene og trosse angsten. Det blir j*vlig hardt, og jeg kommer til å ville gi opp flere ganger, men jeg skal klare det. Når jeg blir skrevet ut, skal jeg fortsette å jobbe hjemme. Jeg er veldig motivert akkurat nå, for da jeg åpnet øynene og så meg selv utenifra i går, ble jeg redd for hva som kan skje hvis jeg fortsetter sånn.
Jeg ser nå at ved å følge reglene i hodet mitt, blir den destuktive delen sterkere og sterkere, og den friske meg blir svakere og svakere. Jeg må nå prøve å trosse stemmene og bråket i hodet, for å mate friske meg, så jeg blir sterkere. Jeg må snu nå. Jeg kan ikke fortsette sånn.
Ønsk meg lykke til, jeg trenger det!
This entry was posted in
Diverse,
Veien mot et bedre liv. Bookmark the
permalink.
follow:
Kjempe bra, Sandra <3
Takk! ♥
Lykke til, skjønne deg.
Tusen takk! =)
Masse lykke til, Sandra! Dette klarer du! Jeg heier på deg!!
Stor styrkeklem <3
Tuusen takk! ♥
Masse lykke til!!!! <3
Tuuusen takk! ♥
Masse lykke til!
Tusen takk!
Good luck
Thank you! =)
Stå på Sandra, dette klarer du! Jeg er så glad for at du fikk opplelve denne aha-opplevelsen og at ting kommer til å gå bedre fremover:)
Tuuusen takk, søte Sofie! =)
Masse lykke t, Sandra. Æ har dæ i tankan, å veit sånn omtrent koss du har d no. Med dine positive tanka ska herre gå bra. Gla i dæ <3
Tusen takk, Gry! Tenker mye på deg her jeg sitter. Du mangler! Men bra du ikke er her da
Glad i deg også ♥
Masse lykke til!=) Det er bra du tør å se frykten i øynene og ta tak i de virkelige problemene dine, masse cred til deg for det! Sender mange varme og støttende tanker <3
Tusen takk for det! Tar dem imot og gjemmer dem inni hjertet mitt ♥
Stå på, Sandra. Dette klarer du! <3
Takk, Fredrik! ♥
Lykke til!! Du er så flott og trivelig. Du fortjener å ha det godt med deg selv.
Stor klem
Tusen takk, fine gode Paulien ♥
Good luck! You CAN do this x
Thank you, Anastasia! xx