Ekstrem forvandling?

Da hele bloggen min ble slettet og jeg begynte å tenke tanken om å starte med blanke ark, innså jeg hvor mye jeg har forandret meg de siste årene. Jeg har vært igjennom en stor forvandling. Personlighetsmessig er jeg fremdeles den samme jenta som jeg alltid har vært, men veldig mye er annerledes.

Før jeg ble syk, var jeg en veldig sjenert jente. Jeg var ekstremt usikker på meg selv, og jeg visste egentlig ikke hvem jeg var. Jeg var en nikkedukke som ikke turte å ha mine egne meninger, og jeg turte ikke å skille meg ut i mengden. Jeg jobbet som frisørlærling, noe jeg mistrivdes veldig med på grunn av at jeg var så usikker på meg selv. Jeg følte ikke at jeg mestret jobben. Det var nok med på å dytte meg utfor stupet.150556_469841976921_336078_nSom nysyk var jeg svært redd og usikker, og jeg ble kjent med mange andre syke jenter. Dette miljøet kunne bli veldig destruktivt til tider, da det eneste vi hadde til felles var sykdom. Når det er det eneste man har til felles så blir det litt for mye sykdomsprat. Man utveksler selvskadingsteknikker og annen destruktiv atferd, og tro det eller ei – det er veldig mye sjalusi, misunnelse og drama i psykiatrimiljøet. Det er om å være sykest, og å ha det verst hele tiden. Hele livet mitt dreide seg om psykdom. Etterhvert innså jeg at hvis jeg skulle bli frisk, var jeg nødt til å komme meg ut av dette miljøet og finne tilbake til mine gamle venner. Noen av de jeg har blitt kjent med de siste årene er jeg fremdeles mye med, men de fleste har jeg kuttet ut.

Jeg begynte etter noen år å utforske hvem jeg var. Folk sa hele tiden at jeg måtte finne tilbake til meg selv, men jeg ble syk i akkurat den perioden man begynner å finne ut hvem man er, så jeg hadde ingen å finne tilbake til. Jeg begynte å utforske litt hvilken klesstil jeg ville ha, jeg begynte å lese/bli med på diskusjoner på nett for å finne ut hva jeg selv mente og sto for og for å lære meg å si hva jeg mener. Å kunne gjøre det anonymt gjorde det mindre skummelt, og etterhvert turte jeg å si meningene mine høyt.
Videre fant jeg min politiske interesse for psykisk helse/psykiatri, og min interesse for selvutvikling. Jeg fant ut at dette var ting jeg virkelig brenner for, og noe jeg har lyst til å drive med i fremtiden.

413563-3-1242995110960-n400Så begynte jeg å jobbe med selvfølelsen min. Jeg orket ikke lengre å hate meg selv. Jeg har delt denne prosessen på bloggen som ble slettet, og kort fortalt så begynte jeg å fortelle meg selv at jeg er bra nok som jeg er, hang opp lapper med denne setningen i hele leiligheten, begynte å prøve å ta til meg komplimenter, og å smile til fremmede på gata. Jeg skal legge ut disse innleggene på nytt etter hvert.

Nå er jeg mye mer sikker på meg selv. Jeg tør å si høyt at jeg er bra nok som jeg er, jeg tør å si meningene mine, jeg tør å konfrontere folk, og jeg kan noen dager si til meg selv at jeg ser ganske bra ut. Jeg føler meg verdifull, og jeg har ting jeg brenner for. Jeg har framtidsplaner, jeg har mål og drømmer, og ikke minst så har jeg tro på at jeg en dag kommer til å nå disse målene og drømmene. Jeg er positiv, jeg er utadvent og sosial, og jeg har lært meg å akseptere min fortid. Jeg er fremdeles den blide, omsorgsfulle og snille jenta jeg var da jeg var liten, men personligheten er mer synlig nå enn før. Hele jeg er mer synlig. Jeg er fornøyd med den jeg har blitt, og all jobbingen har vært verdt det!

10848163_887580297932797_1822787267_nFlere som har vært igjennom en slik forvandling?
Hva gjorde du for å finne deg selv?

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s