Blogging om psykisk helse

Etter å ha blogget om psykisk helse/psykiatri i noen år, har jeg gjort meg noen erfaringer om temaet. Bloggen min har forandret seg iløpet av disse årene, og jeg er blitt veldig fornøyd med hvordan den har blitt. Jeg har fått tilbakemeldinger om at den er blitt mye bedre, og at folk tidligere leste den fordi de kjente meg, imens nå så leser de den fordi jeg faktisk skriver om interessante ting.
Jeg holdt jo et foredrag i november om blogging om psykisk helse, og siden jeg fikk svært gode tilbakemeldinger på det, tenkte jeg å dele deler av det jeg snakket om her på bloggen også. Jeg har tatt bort noe, og lagt til andre ting for å tilpasse det til dere. De jeg holdt foredraget for var fagfolk, og dermed vinklet jeg det litt annerledes enn jeg gjør nå.

10747958_1529538383930649_55479987_n

Svært mange er kritiske til denne bloggsjangeren. Jeg er kritisk til denne bloggsjangeren. Det er et ømfintlig tema å blogge om, og det er mye trigging og symptomskopiering ute og går. Det har skjedd alt for mange ganger at jeg har kommet over blogginnlegg med bilder og detaljerte beskrivelser av selvskading, og blitt trigget. Jeg er nok langt ifra den eneste som har opplevd dette, og derfor må vi være forsiktige.

Som blogger har man makt og påvirkningskraft, og dermed har vi også et ansvar for den som leser bloggen. Dette er noe jeg tenker på hver gang jeg legger ut et innlegg. Hvem kan lese dette, og hvordan kan han eller hun bli påvirket av det? Mange av de som oppsøker slike blogger er i en sårbar situasjon, og kanskje veldig lettpåvirkelige. Jeg ønsker å kunne påvirke leserne på en positiv måte. Jeg ønsker ikke at de skal få det vanskelig etter å ha lest det jeg har skrevet. Jeg ønsker at de skal bli inspirert til å jobbe med seg selv. Gi dem håp, og motivasjon, og vise dem at de ikke er alene!

Det er et unikt tillitsforhold som oppstår mellom blogger og leser, og nettopp derfor har vi stor makt og påvirkningskraft. Siden leseren får et personlig forhold til den som skriver bloggen, har vi enda større påvirkningskraft enn media har. Jeg har fått høre fra mange at jeg er deres største forbilde. Det sier litt om forholdet de får til meg via bloggen, og viktigheten av å passe på hva jeg skriver.

Alle tilbakemeldingene jeg får minner meg på hvorfor jeg blogger. Jeg får mange mailer og kommentarer der folk takker meg for det jeg gjør. Både folk som er syke selv, og pårørende. Jeg husker spesielt en pappa som sendte meg en mail for å si takk. Datteren hans var blitt syk, og han hadde funnet bloggen min da han søkte etter info på nettet. Nylig fikk jeg også en mail fra en jente som fortalte meg at min blogg var den eneste hun ikke hadde blitt trigget av. Det betyr så utrolig mye for meg å få slike mailer. Jeg ønsker å kunne være til hjelp. Jeg føler at jeg igjennom bloggen kan gi noe tilbake til samfunnet selv om jeg er for syk til å jobbe.

2014-12-04 13.17.16

Jeg begynte å blogge i 2007, men det var ikke før i 2009 jeg nevnte noe om at jeg slet. Først i 2010 begynte jeg for fullt å skrive om psykisk helse. Jeg skrev først om det for å informere venner og familie om hvordan jeg hadde det. Jeg møtte dem ikke ofte ansikt til ansikt, og ved å blogge fikk de større forståelse for hvorfor jeg ikke kunne bli med på ting. Min åpenhet er grunnen til at jeg har mistet få venner etter at jeg ble syk, i motsetning til mange jeg kjenner som har mistet de fleste.

Nå blogger jeg av andre grunner. Jeg brenner for å bryte tabuet rundt psykisk sykdom, og jeg brenner for åpenhet. Jeg liker også å kunne være til hjelp for andre. De ser at de ikke er alene om å ha det slik, og de får hjelp til å sette ord på ting. Det er dessuten terapautisk for meg å skrive, fordi jeg får satt ord på tankene mine, og jeg får det ut av systemet. Når det er sagt, så legger jeg aldri ut innlegg i affekt. Jeg kan skrive om det midt under en episode, men jeg redigerer teksten når ting har roet seg igjen så det blir mer konstruktivt.

Jeg tror bloggingen er en stor del av grunnen til at jeg er mye friskere i dag enn jeg var for noen år siden. Det har hjulpet å sette ord på ting, og det har hjulpet å få tilbakemeldinger på at jeg ikke er alene. Å blogge er noe jeg kan anbefale, men vær så snill, pass på hva du legger ut! Du vet aldri hvem som leser det, og du vet aldri hvordan vedkomne kan reagere på det.

-Blogger du?
-Tenker du nøye over de tingene jeg nevner?
-Hva tenker du om psykiatriblogging?

Advertisements

12 Comments

  1. Som du vet,har jeg en støttegruppe på facebook,der jeg forteller om min kamp mot anoreksien.
    Jeg er veldig bevisst det jeg skriver,nettopp for å unngå å trigge noen.Legger feks.aldri ut om hvor mye jeg veier eller BMI,ikke detaljert om hva jeg spiser og ikke de “metodene” jeg brukte for å gå ned i vekt,da jeg var i dårlige perioder.Man har et ansvar når man blogger,og det siste jeg vil er å bidra til at andre blir syke/sykere.Har selv opplevd useriøse bloggere,som har gitt meg destruktive tips og det har bidratt til at jeg ble sykere.Som du også skriver,så handler det også for meg å bryte ned tabuer rundt psykiske lidelser,for mange mennesker er veldig forutinntatt og dømmende.
    Har også lest psykiatriblogger som har vært til hjelp.Bare det å se at man ikke er alene er godt.Og det å utveksle erfaringer,hjelpende erfaringer og tips,kan være bra.
    Er sikker på at alle psykiatribloggene som skrives,har bidratt til å få noe mer åpenhet om psykiske lidelser.Har mange ganger tenkt,at “skulle ønske at leger,psykologer og annet helsepersonell kunne bli flinkere til å lese blogger.Både som går på fysisk og psykisk helse”.Mange har mye å lære av pasienten selv.
    Har selv benyttet meg av dine tips og råd,og det har vært til god hjelp 🙂 Så tusen takk.

    Veldig godt å se hvor langt du har kommet bare på det siste året.Med den styrken du har,kan du greie ALT! Gla i dæ vennen ❤ Klem

    Like

    Reply

    1. Veldig bra at du også er bevisst på dette! Enig i at leger og psykologer burde lese flere blogger.
      Hyggelig at du har benyttet deg av mine tips, det betyr veldig mye for meg!
      Takk 😀
      Glad i deg også ❤

      Like

      Reply

  2. Veldig fornuftig og bra innlegg. Personlig er jeg også veldig opptatt av hva jeg legger ut. Jeg skal ikke utlevere noen, dele sensitiv informasjon om andre enn meg og det skal aller helst ikke være trigger og alltid, til og med i de dystreste innlegg være et håp. Men dette er vanskelig og av og til må man dele noe som kan være trigger for å få et poeng i innlegget sitt – dvs at mange kan bli trigget av veldig lite som innleggelse, at man får hjelp etter selvskading, osv. Jeg ble kjempetrigget av alle innleggene der de som blogget hadde hvert innlagt, da måtte jeg prøve å skade meg så mye at jeg ble innlagt. Dette var selvfølgelig helt feil og forskrudd, men sårbare kan vri veldig små ting om til triggere.
    Håper jeg gjorde meg forstått? :p

    Like

    Reply

    1. Veldig godt poeng! Man kan selvsagt ikke skrive en slik blogg uten å få med noen triggere i det hele tatt, fordi folk kan bli trigget av mye forskjellig. Det du sier her har jeg faktisk aldri tenkt på før. Det jeg ser på triggere er ting som har med selvskading og selvmord å gjøre, fordi det er det jeg har blitt trigget av. 🙂

      Like

      Reply

    2. Er med på den, blogger ikke med fullt navn og legger nesten aldri ut bilde av meg selv. Og jeg tror jeg har vært inne på det med håp selv, at jeg aldri skriver innlegg som er helt mørke. Det med trigging er også vanskelig, for som du sier kan omtrent alt være triggende bare du ser syk eller traumatisert nok. Er kanskje vel så lurt med en triggerwarning øverst i innlegget, typ “har du opplevd/sliter du med sånn og sånn bør du kanskje ikke lese denne teksten”.

      Like

      Reply

  3. Er veldig bevisst på “triggere” selv, og på ikke å nevne metoder for selvskading osv. Er óg opptatt av at jeg må kunne stå inne for alt jeg skriver. Det er mange der ute som kommer med ymse påstander på bloggene sine, og så ikke klarer å svare saklig hvis noen utfordrer dem i kommentarfeltet. Retter noen på meg, så svarer jeg dem ved å vise til kilder, eller så endrer jeg innlegget og takker vedkommende for tilbakemeldingen.

    Prøver og å ikke “henge ut” folk og sånn, så hvis jeg er i konflikt med noen eller noe, så prøver jeg å la være å skrive om det på bloggen, nettopp fordi vi bloggere har mer makt enn vi kanskje er klar over.

    Like

    Reply

  4. Ang.det å være i konflikt med noen og blogging.Så lenge man ikke synker så lavt at man bruker personens navn,og beskriver det som har hendt på en nøytral,saklig og konkret måte,synes jeg det er greit å ta opp det i bloggen.Men det kommer selvsagt an hvor stor konflikten er,og om konflikten har medført lovbrudd.

    Like

    Reply

    1. Enig med Sandra om at det kommer an på hva konflikten handler om. Føler det alltid er bedre å ta ting opp med den eller de det gjelder direkte. Som blogger han du en del innflytelse og påvirkning, og det kan være ubehagelig eller irriterende å være i konflikt med noen og oppleve at den personen plutselig sitter og skriver om deg på bloggen sin.

      Hvis det er snakk om at du har dårlige erfaringer med institusjoner, organisajonser, bedrifter osv. føler jeg du har en litt større grunn til å skrive om det, spesielt om du kan gi leserne innsikt i et problem ved å gjøre det (for eksempel gjennomgående dårlig behandling i helsevesenet av pasienter som sliter med selskading), men selv da er det ofte tusen ganger bedre at du tar enkeltepisoder opp med de det gjelder, eventuelt et klageorgan. Har du problemer med NAV, er det mye mer konstruktivt med et brev til Fylkesmannen enn et sint innlegg på bloggen din.

      Synes dette innlegget om tema var tankevekkende:
      http://surfer.blogg.no/1303920253_helsenorge_bakblogges.html

      Like

      Reply

      1. Veldig veldig enig! Vet selv av mennesker som heller skriver/sier det til alle andre enn de det gjelder, også på bloggen. Det blir ikke særlig konstruktivt, og jeg ville aldri ha gjort det samme, uansett hvor fristende det er!

        Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s