Bordeline og innleggelser

“All forskning viser at de som har borderline ikke blir bedre av innleggelse, selv om de ofte vil innlegges selv.”

Ja, jeg har hengt på kvinneguiden igjen, stedet der alle skal mene noe om alt, uten å ha peiling på hva de snakker om. Det er veldig populært å mene noe om borderline for tiden, og sitatet over fant jeg i en tråd som handler om en jente som ikke får innleggelser på grunn av borderlinediagnosen sin. Vedkomne som skrev dette har selvsagt ikke lagt med noen link som bekrefter påstanden.

Jeg tok meg en tur på google. Tidskrift for Den norske legeforening skriver om temaet, og der står det at forskning viser at korte planlagte innleggelser hjelper ved “villet egenskade” (som er vanlig blant pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse/borderline).

Jeg har selv fått hørt fra leger og psykologer at jeg ikke har godt av å være innlagt på grunn av diagnosen min. Jeg har opplevd å ikke bli tatt på alvor, og jeg har vært nødt til å lyve for legevaktlegene og si at jeg kun har bipolar som diagnose for å slippe å ta den diskusjonen. For jeg har godt av innleggelser når det er behov for det. Jeg har bevist det så mange ganger, og psykologen min er helt enig med meg. Når jeg kommer på avdelingen han jobber på, hvor jeg også kjenner de fleste sykepleierne, vet jeg at jeg blir tatt på alvor. Jeg trenger ikke å forsvare meg selv som jeg ofte må til nye behandlere som ikke kjenner meg.

Jeg kjenner veldig mange andre som også har borderline, og det er et fåtall av disse som ikke har godt av innleggelser. De aller fleste har god nytte av en timeout. Forskning.no sier at “Personer med borderline personlighetsforstyrrelse har en selvmordsrate som er nesten femti ganger høyere enn resten av befolkningen.”
Hvorfor skal ikke vi få innleggelser når vi er suicidale, når andre uten denne diagnosen får det? Jeg får jo det nå, men det tok noen år før noen så meg og mine behov, og lot meg få en sjanse til å bevise det. Jeg måtte dessuten bevise det flere ganger før jeg ble hørt med en gang jeg ba om en innleggelse.

Jeg kjenner det provoserer meg at vi blir satt i bås på denne måten. Jeg brukte lang tid på å akseptere at jeg hadde denne lidelsen på grunn av all stigmatiseringen. Tid jeg kunne brukt på å jobbe meg ut av den. Heldigvis møtte jeg psykologen min som er spesialist på personlighetsforstyrrelser, og på grunn av ham har jeg fått det som har vært riktig hjelp for meg. Og den hjelpen innebærer innleggelser når jeg har behov for det, i tillegg til poliklinisk behandling.

Slutt med denne stigmatiseringen av oss med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse/borderline! Vi er like forskjellige vi som alle andre, selv om vi alle faller unner kriteriene for å få denne diagnosen. Vi er ikke bare noen oppmerksomhetssyke drittunger, vi er ikke farlige, vi er bare mennesker som har vansker med å regulere følelsene våre!

innlagtaugust

Advertisements

9 Comments

  1. Liseliten har skrevet mye om dette også. Første jeg tenkte på da jeg så sitatet over var da hun virkelig desperat trengte innleggelse, og ble avvist fordi “mennesker med din diagnose…”. Trist at ikke alle klarer å se enkeltindivider, bare diagnoser.

    Like

    Reply

  2. Kan jeg spørre hvilken psykolog du har? Har diagnosen selv og har gitt opp psykologer.. send gjerne på mail om du ikke vil offentliggjøre det her. Bra innlegg forresten! Har hatt tre innleggelser selv og kunne virkelig ikke vært foruten, selv om erfaringene ar vært blandet.

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s