Tomme stoler i jula

Jeg tenker ofte på alle de menneskene som ga etter for depresjonens fristende tale om døden. Talen jeg har hørt så mange ganger før, om at døden er bedre enn livet, at alt vil bli bedre bare man avslutter alt. Jeg trodde på de ordene depresjonen fortalte meg. Jeg visste ikke at det bare var løgn. Men det er ikke sant. Døden er ikke bedre enn livet, ikke før det er meningen at man skal gå over til den andre siden. Døden kommer når den skal komme, det er ikke meningen at vi skal bestemme det selv.

Det blir bedre. Depresjonen forteller deg at det ikke blir det, at ting aldri kommer til å forandre seg, men det vil forandre seg. Man kommer seg ut av helvetet, men som en mye bedre og sterkere versjon av seg selv. Jeg er så glad for at livet vant, for nå har jeg det mye bedre med meg selv. Jeg smiler, jeg ler, og jeg føler livet gir mening igjen, selv om jeg har en lang vei å gå før livet mitt blir normalt igjen. Men jeg er på vei, og det er det som betyr noe.

Men desverre er det ikke alle som får oppleve følelsen av at ting blir bedre igjen. Alt for mange gir opp den tunge kampen. De hørte på djevelen, depresjonen, som sa at døden var bedre enn livet.

Hvorfor skriver jeg om noe så dystert  nå rett før jul? Jo, fordi det er mange stoler som kommer til å stå tomme på julaften. Enten for første gang, eller som en gjentakelse fra årene før. På de tomme stolene skulle det ha sittet en mor, en sønn, en søster, en bror. En far, en datter, en onkel eller tante. Men de ga opp. De trodde på det depresjonen fortalte dem, og valgte døden fremfor livet.

Jeg sender en tanke til alle familier som har en tom stol nå i julen. Og til alle de som føler for å gi opp. Det gjør vondt langt inni hjerterota når jeg tenker på dere. Ikke gi opp!

Håper alle sammen får en så fin jul som mulig, uansett hvor tungt det er å gjennomføre den. Om en uke er det over!

sandraGammelt bilde av meg og mammas lille hund

Advertisements

8 Comments

  1. Bra skrevet om et alvorlig tema.Midt oppi julemas om gaver og sprø ribbesvor bør vi minnes de som ikke er iblandt oss lengre.De som ga opp og ikke orket mer.Kan på mange måter forstå de som ga opp,når man ser hvor vanskelig det kan være å få den hjelpen man trenger.
    God jul fine Sandra ❤ Klem

    Like

    Reply

  2. Jeg synes det er utrolig viktig å skrive og snakke om slike ting i julen. Fordi at vi i desember måned kanskje har litt mer omsorg å vise og litt mer tid å vie slike ting. Jeg synes det er så ufattelig bra at det dette året har vært litt fokus på selvmord, men det må selvsagt følges opp. Å være pårørende eller etterlatt etter at noen har tatt selvmord må være en enorm påkjenning som det er viktig at vi alle viser forståelse for.

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s