Jeg gjorde meg selv usynlig

Jeg kastet bort mange år av livet mitt på å prøve å bli likt av alle. Jeg turte ikke å skille meg ut i mengden, og trodde at bare jeg ble som de kule så ville alt bli bra. Jeg ble underdanig, og lot folk behandle meg som dritt. Jeg turte ikke å være meg selv, og jeg turte ikke å ha eller si mine egne meninger. Jeg turte vel egentlig ikke å si noe som helst til de jeg ikke kjente.

Lite visste jeg om at man ikke kommer noen vei i livet ved å leve på denne måten. Jeg gjorde meg selv usynlig ved å ikke tørre å snakke høyt, eller å skille meg ut på noen som helst måte. Man skal ikke være underdanig, man blir ikke lagt merke til på denne måten. Og jeg vil bli lagt merke til. Jeg vil at folk skal vite hvem jeg er. Men selv om jeg vil bli lagt merke til, jeg er ikke lengre opptatt av å bli likt av alle. Om noen ikke liker meg for den jeg er, så er det ikke mitt problem. Hvis jeg skal endre meg for at de skal like meg, vil jo kanskje de som faktisk liker den jeg er slutte å like meg. Det går ikke an å bli likt av absolutt alle, det er sånn verden fungerer. Jeg trodde at det å være usynlig var bedre enn at noen kanskje mislikte meg, men det var jo alltid noen som mislikte meg uansett hva jeg gjorde. Derfor har jeg sluttet å være usynlig. Jeg er ikke redd for å skille meg ut lengre, og jeg er heller ikke redd for å drite meg ut. Jeg er blitt en se-på-meg- og hør-på-meg-person, og jeg trives godt med det.

Jeg fikk et lite wake up call etter at jeg begynte å være meg selv. Jeg har fått flere venner, og folk respekterer meg mer. Jeg lar ikke folk behandle meg dårlig, for jeg er blitt min egen venn, og jeg lar ingen behandle vennene mine som dritt. Jeg trodde jeg fortjente det, men jeg gjør ikke det. Ingen gjør det. Jeg så alltid opp til de som mobbet meg. Når jeg tenker tilbake på det aner jeg ikke hvorfor. Jeg vil jo ikke være en person som får andre til å føle seg dårlig. Nå derimot ser jeg opp til mennesker som tør å være seg selv, og som tør å stå for sine egne meninger (og som ikke nødvendigvis sier alt de mener hvis det er noe negativt). Det er de som er mine forbilder nå. Og utrolig nok har jeg blitt noen andres forbilde, noe jeg aldri trodde kom til å skje!

Slutt å gjem deg, og slutt å strebe etter å bli likt av alle. Det er klin umulig å bli likt av absolutt alle her i verden. Begynn å respekter deg selv, og du vil bli respektert av andre. Ved å være deg selv vil dine ekte venner anerkjenne den du er. De som ikke gjør det driter du i. De er ikke verdt din tid og energi!

 7280bcfaf49511e2904b22000a1f8c1d_7Nå er det jeg som sitter i førersetet!

Noen som kjenner seg igjen?

Advertisements

4 Comments

  1. Yes! Du er åzåm snuppa mi “som en drøm” 😘 glad i deg! Jeg er enig med deg og jobber stadig med å gi mer faan, og ikke la meg såre av mennesker som oppfører seg dårlig mot meg. Så du er forbildet mitt og😀

    Like

    Reply

  2. Jeg har også blitt mye flinkere til å stå opp for meg selv,for jeg tillater ikke at folk behandler meg eller de jeg er glad i på en dårlig måte.Hvis noen “piller”meg på nesen,så kan de vente seg en på tryne.Dette som en metafor selvsagt 🙂 Veldig mye av det du har skrevet i bloggen din Sandra har vært til hjelp for meg ❤ Sammen er vi dynamitt jenter 😀

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s