Status quo

Da har jeg vært på Nidaros dps i en uke, så kanskje det er på tide med en liten oppdatering om hvordan det egentlig går med meg. Jeg har jo blogget hver dag mens jeg har vært her, men det har vært mest om andre ting.

Jeg føler det går framover. Jeg har det litt bedre enn jeg hadde det da jeg kom hit, og det er godt. Det er godt å både kjenne på og å innrømme. For noen år siden var jeg livredd for å innrømme at jeg følte meg bedre i tilfelle jeg skulle bli kastet på huet og ræva rett ut, men jeg er trygg på at jeg ikke blir det. Jeg vet også at de synes det er greit at jeg er her selv om det går bedre. Det er jo meningen at det skal gå bedre. Det skjer også noe med meg når jeg innrømmer det. Når jeg tør å kjenne på bedringen. Jeg tror det er veldig viktig for bedringsprosessen.

Formen går litt opp og ned, fra å være veldig deprimert til å være litt vel ovenpå, og så midt i mellom. Jeg sover lite, jeg sover mye, jeg gråter, jeg ler, jeg er slapp og jeg er energisk. Men jeg føler meg ikke ustabil sånn som det var tidligere da personlighetsforstyrrelsen var sterkere. Selvsagt er formen litt ustabil, men jeg er ikke ustabil. Det ser jeg på som et veldig godt tegn.

Jeg kan jo kanskje fortelle hva det var som utløste denne depresjonen da. Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle dele det eller ikke, men folk kan like så godt få vite det. Det er slutt mellom meg og han jeg hadde vært sammen med i ett år. Derfor har jeg i tillegg til depresjon kjærlighetssorg, noe jeg aldri har vært borti før. Men det ordner seg vel til slutt regner jeg med.

Om to uker skal jeg hjem, og det føles helt greit. Jeg tror jeg kommer til å bli klar for det. Det er så godt å bli tatt på alvor og bli hørt! Hadde jeg ikke blitt hørt tror jeg utfallet av innleggelsen ville vært helt annerledes.

1421409438666

Hva er ditt beste tips mot kjærlighetssorg?

God helg!

Advertisements

4 Comments

  1. Mitt tips mot kjærlighetssorg er å huske smerten og tenke på hvor viktig bra det faktisk er å kunne føle det, for hva hadde vel livet vært uten kjærlighet? Det gjør vondt fordi det var så godt.

    Like

    Reply

  2. Det samme skjedde med meg engang (nå er det et og halvt år siden), at et forhold som endte (som også varte et år faktisk) førte til og utløste en depresjon. Jeg skulle nok egentlig vært innlagt da, for det kunne gått riktig ille med meg. Jeg har vel aldri vært særlig flink til å be om hjelp når jeg egentlig trengte det. Etter nesten et døgn endte det istedet med at politiet fant meg, og jeg hadde på et vis klart å brukt tiden på å klarne tankene mine, og etterhvert ble jeg gradvis bedre.

    Jeg har også erfart at man forandrer seg litt som man blir eldre, og forskjellige ting blir vanligvis lettere å håndtere. Men det var veldig fint og interessant å høre din historie, og nå fikk du høre litt av min. Det er noe jeg ikke har delt før, på denne måten.

    Mine tanker er med deg, ønsker deg alt godt.

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s