Livet blir ikke alltid som man tror

Hvis noen hadde fortalt meg for ti år siden at jeg kom til å tilbringe flere år av mitt liv på psykiatrisk, hadde jeg trodd det hadde klikket for dem, og hadde noen fortalt meg for tre år siden at jeg i 2015 kom til å være mer hjemme enn innlagt, og at jeg kom til å være nestleder i Mental Helse Ungdom Trondheim hadde jeg i alle fall ikke trodd på dem. Livet blir ikke alltid som man tror, og godt er det.

Jeg har ofte tenkt på hvordan livet mitt hadde vært om jeg ikke hadde blitt syk. Hvis jeg aldri hadde opplevd mobbing, hvis jeg aldri hadde blitt utsatt for overgrep, og hvis jeg ikke hadde blitt født med en sårbarhet, hva hadde jeg gjort i dag? Hva hadde jeg jobbet med, hvor hadde jeg bodd og hadde jeg kanskje hatt barn? Jeg er jo ikke i stand til å ha barn nå, selv om ønsket om å bli mor er brennende sterkt. Jeg har gått glipp av mye på grunn av de psykiske helseproblemene mine, og jeg kan sitte lenge og tenke på hvordan alt hadde vært om jeg var frisk.

Men så har sykdommen ført mye godt med seg også. Mange av verdiene jeg har er blitt formet av det jeg har vært igjennom. Interessene mine er formet av det jeg har vært igjennom. Jeg hadde ikke vært nestleder i MHU Trondheim om jeg aldri hadde vært syk. Kanskje hadde jeg ikke brydd meg om psykisk helse i det hele tatt. Kanskje jeg hadde trodd at alle som var på Østmarka var gale, og at alle deprimerte var late. Takk og pris for at jeg har større innsikt enn som så. Takk og pris for at jeg har så bred erfaring som jeg har. Og alle de fantastiske menneskene jeg har møtt i psykiatrien hadde jeg aldri møtt hvis jeg aldri hadde blitt syk. Kanskje hadde jeg vært redd for å prate med dem om jeg aldri hadde slitt selv.

Jeg har fått så mange muligheter på grunn av det jeg har opplevd. Muligheter jeg helt sikkert ikke hadde fått om jeg var frisk. Selvfølgelig er det muligheter jeg hadde fått om jeg var frisk som jeg ikke får nå, men jeg setter pris på de mulighetene jeg faktisk får. Det er mye jeg har gått glipp av, men det er helt greit. Akkurat nå elsker jeg livet mitt. Det svinger selvfølgelig hele tiden, og ofte er det eneste jeg har lyst til å dø, men når jeg ikke har lyst til å dø, så elsker jeg livet. Jeg setter så mye større pris på de små gledene i hverdagen i gode perioder når jeg vet hvordan det er når alt er svart. På torsdag og fredag da jeg hadde vært på møter i forbindelse med MHU så hadde jeg lyst til å rope til alle jeg møtte på gata at jeg hadde vært på jobb. Heldigvis gjorde jeg ikke det, for da hadde jeg vel blitt buret inn, eller i det minste blitt sett veldig rart på, men poenget er at jeg setter så stor pris på at jeg har noe fornuftig å gjøre om dagene at jeg har lyst å rope det ut til alle sammen!

Livet forandrer seg hele tiden, og jeg er glad man ikke vet på forhånd hva som kommer til å skje i framtiden. Det er viktig å være her og nå og prøve å sette pris på de små tingene som skjer i hverdagen, og å prøve å gjøre sitt beste for å gjøre framtiden bra. Ta lærdom av det negative som skjer, og ta vare på det positive. Når man har en tøff periode er det viktig å tenke på at det blir bedre. For det blir det. Jeg trodde ikke det, men jeg er et levende (!) bevis på at det blir det! Kanskje vil sykdommen sette begrensninger for meg resten av livet, men da er det viktig å se på mulighetene. Bare jeg tar hensyn til helsen så kan jeg få et bra liv! Jeg vet livet mitt kommer til å bli bra!

10747958_1529538383930649_55479987_n

Advertisements

4 Comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s