Konferanse + brukermedvirkning

Da var jeg hjemme i Trondheim igjen etter en konferanse på Oppdal. Det var en konferanse i Rusfaglig forum og Nettverk for psykisk helsearbeid i Sør-Trøndelag, en konferanse som kjøres for å få et bedre samarbeid mellom de som jobber med rus og psykisk helse rundt om i fylket.

Først og fremst er det spennende å få være på noe slikt, og at jeg som brukerrepresentant er likestilt med alle de andre på konferansen. De aller fleste er fagpersoner som jobber i systemet på ulike plan, men min kompetanse blir sett på som like viktig som deres kompetanse, enda de har flere års utdanning og jeg ”kun” har personlig erfaring.

Jeg hadde helt sinnsykt med angst på forhånd. Det er ikke lenge siden jeg begynte å dra bort fra Trondheim, så all form for reising fører med seg mye angst og mange katastrofetanker. Har jeg glemt noe? Enn hvis jeg mister toget? Enn hvis jeg plutselig ikke har penger på konto når jeg skal kjøpe billett? Enn hvis ditt, enn hvis datt? Heldigvis roet det seg da jeg fikk satt meg på toget, og konferansen var helt super.

Det som gikk igjen igjennom konferansen var brukermedvirkning, brukermedvirkning og brukermedvirkning. Det virker som at alle er helt enige i at brukererfaring er svært viktig, og det ser jeg på som veldig positivt. Nå gjenstår det bare at alle begynner å ta det i bruk. At de skaffer seg erfaringskonsulenter, og lytter til de som har vært på den andre siden, altså de som har vært tjenestemottakere. Det er vi som vet best hva som fungerer! Det ser lyst ut, og jeg håper det iløpet av noen år er en selvfølge at brukerne skal være med når ting skal bestemmes, og at det kommer flere faste stillinger for oss. Det må gjøres konkrete tiltak, og settes inn flere resurser for å få inn folk med erfaring. Ikke minst må de fokusere mer på å sette den enkelte bruker i fokus, og lytte til hva de selv føler de trenger hjelp til.

Jeg har som regel følt de årene jeg har vært i psykiatrien at min stemme ikke har blitt hørt, så det å nå føle at min stemme er minst like viktig som de som jobber i systemet sine stemmer, føles godt. Jeg hadde en følelse av å være en verdifull resurs, og særlig når folk sa ”JA! Det har vi ikke tenkt på før”, når jeg kom med innspill. Men – hvorfor har ikke min stemme vært like viktig når jeg selv har vært tjenestemottaker? Hvorfor er den viktig nå som jeg er konferansedeltaker/representant for Mental Helse Ungdom, men ikke når jeg selv har vært pasienten/brukeren? Jeg følte spesielt før at min stemme ikke var viktig når det kom til min egen behandling, og det fikk meg til å føle meg verdiløs. Der var det ikke mye snakk om å sette brukeren i fokus.

Men som sagt, det ser lyst ut, og jeg håper det blir en endring framover!

wpid-img_20150318_184423.jpgDen fine utsikten fra senga på hotellet.

 

Advertisements

4 Comments

  1. Det er så godt å høre den endringen som er igang og du gjør en kjempe viktig jobb ved å bruke din stemme, også det du skrev på slutten at når du var pasien/bruker at da ble du ikke hørt, så håper at det endres slik at det ikke blir ovenfra og ned men som en relasjon mellom mennesker ❤ ❤ Stå på videre, du er knall tøff! 🙂

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s