Bipolar, gulrot og tiltak

image

Dette sitatet er så utrolig sant. Det er akkurat slik jeg føler det. Hvor mange blogginnlegg har jeg ikke skrevet om hvor jævlig takknemlig jeg er for denne sykdommen, om hvor mye bra den har ført med seg, og om hvordan jeg ikke engang for alle penger i verden ville byttet den ut mot noe? Det er så rart, for akkurat nå kjenner jeg meg ikke igjen i de utsagnene i det hele tatt. Det er rart at det er jeg som har skrevet disse ordene. Det er rart at jeg ikke kjenner igjen mine egne utsagn. At jeg i en periode “elsker” diagnosen og i en annen hater den.

Jeg hater egentlig å skrive negative blogginnlegg, men bloggen handler om hvordan det er å leve med en psykisk lidelse, og dette er en del av det. Jeg føler det er viktig å snakke om det. Det er viktig at vi er åpne og forteller hvordan det er. Jeg velger bevisst å unnlate mange av de mørkeste tankene for det blir for privat og sannsynligvis også triggende for mange, men jeg skal ikke legge skjul på at livet er tøft akkurat nå.

Når det er sagt så har jeg innsett at jeg ikke kan gi opp. Jeg har mye å leve for, og det er mye spennende som skjer i livet mitt. Det er jævlig vanskelig å tenke klart, men når jeg tenker ordentlig etter så hadde det vært litt synd å gi opp nå når jeg har kommet så langt.

Jeg har bestemt meg for å gi meg selv en gulrot. Jeg skal ta en tatovering snart som jeg har hatt lyst på i mange år, som skal symbolisere kampen jeg har kjempet, og fortsatt kjemper. På den måten får jeg også en motivasjon til å la armene mine være i fred, for jeg kan jo ikke gå i langermet genser når jeg har en fin tatovering å vise fram!

Tiltakene jeg har gjort i dag, er å være med på kortspill med personalet selv om jeg aller mest hadde lyst til å ikke stå opp, og å be noen på besøk. Vanligvis så orker jeg ikke å ta imot besøk her, men i dag får jeg besøk av ei jeg vet kan få meg i godt humør, og som er flink til å motivere meg. Og jeg kjenner til og med innerst inne at jeg gleder meg!

I morgen drar jeg hjem, og jeg kjenner jeg er spent. Jeg er livredd for å komme tilbake iløpet av helgen. Men jeg må bare ta det som det kommer. Jeg har lovt å bruke personalet i boligen, og å være ærlig og åpen om hvordan jeg har det. Så får vi se hvordan det går.

image

Fem år gammelt bilde.

Flere med bipolar som kjenner seg igjen i sitatet?

Advertisements

16 Comments

      1. å svinge på sekundet er mer i retning borderline tror jeg
        jeg var litt mer sånn da jeg var yngre i grunn
        så kjenner meg ikke igjen i det sitatet nå lenger iallfall.

        Like

  1. Selvsagt kan du ikke gi opp,selv om det kan være fristender når det røyner på.Du har en viktig stemme i Mental Helse Ungdom,og det er til god hjelp for mange som selv ikke tør å si ifra.
    Og “gulrøttene” er viktige å ha.Jeg har stor tro på at ting vil ordne seg for deg,og det er mange som er glade i deg ❤
    Stor klem

    Like

    Reply

  2. Må si meg enig med Nora, jeg svinger heller ikke på sekundet så det høres mer ut som borderline svingninger du har, uten at jeg skal påstå det siden jeg ikke kjenner deg annet enn gjennom blogg.

    Er jeg deprimert så varer det evig og går jeg til topps flyr pengene og det ender med tvangsinnleggelse. Så nei det er absolutt ikke awsomme å være bipolar.

    Men bra du ser lys i enden av tunellen og så håper jeg du koser deg med besøket ditt! Gode venner er utrolig viktig.

    God bedring!

    Like

    Reply

    1. Det svinger ikke på sekundet til meg heller 🙂 det gjorde det da borderline var sterkere, så jeg er enig i at det er borderlinesvingninger når det gjør det. Jeg ordla meg kanskje litt feil med at det det ene øyeblikket er sånn og neste øyeblikket slik. Det bygger seg opp iløpet av noen uker til meg, der jeg først begynner å bli sliten og så blir det verre og verre med depressive symptomer til jeg havner inn i en depresjon. Da borderline var sterkere gikk det på et sekund, og det ble utløst av en konkret hendelse, og de svingningene varte bare noen dager 😉
      Takk! 🙂

      Like

      Reply

  3. Trist å høre du har det vanskelig nå. Eller rettere sagt lese. Men du har rett, du skal ikke gi opp nå. Og jeg liker gulleroten din! Jeg tok selv en tatovering for et års tid siden. Jeg er veldig glad i den. Det er et kamera og hendene mine som holder det. Tar jeg armen foran ansiktet, ser det ut som jeg holder et kamera. Jeg ser verden i bilder.

    Like

    Reply

  4. Kjenner meg så utrolig godt igjen i det du skriver, så du er ikke alene! 🙂
    Stå på , ser veldig opp til deg,- du er så flink til og sette ord på det:)

    Like

    Reply

  5. Men ja! (tror det er en bordeline ting..MEN,- jeg har en venninne som er bipolar, og hun har det der på samme måten som meg at hun svinger på sekundet til tider, bare ikke like ofte:) )

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s