Hjernen i høygir

Jeg stiller meg foran speilet, smiler til speilbildet mitt og sier; “Hei, lenge siden sist! Godt å se deg igjen”, og ler litt for meg selv. Jeg som trodde jeg aldri skulle finne tilbake til meg selv. Nok en gang motbeviste jeg vrangforestillingen om at depresjonen kommer til å vare evig. Når jeg står midt oppi det er jeg overbevist om at jeg aldri kommer til å smile igjen, og her står jeg og smiler til mitt eget speilbilde.

Jeg har problemer med å sovne for tiden, men i går var ikke depresjonen årsaken. Nei, i går fikk jeg ikke sove fordi hjernen var i høygir på grunn av overload av ideer for Mental Helse Ungdom. Jeg var gira og hadde aller helst lyst til å sette i gang nye prosjekter med en gang. Jeg ble utålmodig fordi jeg visste jeg måtte sove før jeg kunne planlegge videre.

Formen er ikke helt på topp fremdeles, men jeg gleder meg til å komme hjem i morgen. Innleggelsen har gjort at jeg har kommet meg over den verste kneika, så nå er det på tide å komme meg hjem for å klatre de siste trinnene av stigen på egenhånd.

Nå skal jeg holde ut det siste døgnet før jeg får dra hjem. Håper tiden går fort!

image

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s