Hvorfor åpenhet er så jævlig viktig

Det er ingen hemmelighet at jeg er over gjennomsnittet opptatt av åpenhet og tabubryting. Jeg brenner for mange saker, men kampen mot stigmatisering av psykiske lidelser vil jeg si at er min hjertesak.

Jeg valgte fra starten av å være åpen overfor venner og familie. Jeg «tilstod» på bloggen min, som den gang handlet om mote og sminke, at jeg var innlagt på psykiatrisk på grunn av depresjon. Jeg fant ut at det var bedre at de fikk vite sannheten om hvorfor jeg plutselig forsvant fra overflaten, enn at de trodde jeg bare ikke ville være med dem.

Etterhvert har det blitt andre grunner til at jeg er åpen om sykdommen. Jeg er nå opptatt av å nå ut til flere enn bare venner og familie. Jeg vil nå ut til flest mulig, både andre som er syke, pårørende, helsepersonell og folk som aldri har vært borti psykiske lidelser på noen som helst måte før. Jeg vil påvirke andre i min situasjon til å stå fram, og jeg vil fortelle folk om hvordan det er å leve med en slik sykdom.

Det er så mye stigmatisering der ute, og måten å få bort det på er å snakke høyt om det. Det er viktig å vise at vi kan være normale og ufarlige mennesker, så ikke de eneste gangene folk hører om psykiske lidelser er når noen har styrtet et fly og drept 150 mennesker med vilje eller drept familien sin på grunn av depresjon. Omtrent 50% av oss vil på et eller annet tidspunkt i livet oppleve å få psykiske problemer, og det sier seg selv at ikke 50% av befolkningen er farlige.

Jeg har ingenting i mot å være psykisk sykes ansikt utad. Jeg gjør det med glede! Jeg har mange ganger blitt takket for åpenheten min, og jeg har fått tilbakemeldinger om at jeg har påvirket andre til å være åpen. Enkelte har vært skeptiske til at jeg har stått fram på bloggen og i media, men jeg ser ingen grunn til å skjemmes over sykdommen min. Det er jo sånn livet mitt er, og hvorfor skal jeg ikke kunne snakke høyt om det? Jeg nekter å gjemme meg fra samfunnet fordi jeg ikke har et friskt a4-liv. Jeg mister meg selv i blant og er innlagt med jevne mellomrom, men sånn er det bare.

Heldigvis så ser jeg det er flere og flere som er åpne om sin psykiske lidelse, og jeg håper det blir enda flere! Vi har absolutt ingenting å skjemmes over. Vær med på å vise verden at de aller fleste av oss er normale mennesker, og ikke terrorister, voldtektsmenn og mordere!

4720e6208c489366c5cd36efcdabc7a5Bruk hashtaggene #sehverandre og #kastmaska i sosiale medier!

Er du åpen?
Skjemmes du av å være syk?

I dag reiser jeg til Oslo, så da blir det stille på bloggen i noen dager.

Advertisements

4 Comments

  1. Det med tabubryting,var eneste grunnen til å begynne med,at jeg startet gruppen min på facebook.
    Og opplever at det er godt å “lufte ut” litt der.Og håpe at de som leser får en bredere forståelse for min sykdom.
    Jeg skjemmes ikke pr.i dag av å ha en psykisk lidelse,men til å begynne med gjorde jeg det.
    Det går heldigvis framover på det med å bryte tabu,selv om det går i sneglefart.
    Kos deg i Oslo i helga 🙂 C u 🙂

    Klem ❤

    Liked by 1 person

    Reply

  2. Har opplevd at det å bare være åpen om ting kan gjøre mye for å stoppe antakelser, ryktespredning, fordommer osv. Pluss at det er godt å “lufte ut”, som Stokbakkena sier. Enkelte ting er lettere å blogge om enn å snakke om 😉 .

    Liker det du sier med at psykisk syke er helt normale mennesker, for det er jo det vi er!

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s