En hemmelighet

Jeg har en hemmelighet jeg ikke har fortalt om på bloggen. Helt hemmelig har det ikke vært, da jeg har vært åpen om det til noen av de rundt meg, men jeg har aldri skrevet om det her inne. Jeg er jo generelt for åpenhet og for å bryte stigma, men akkurat dette har jeg ikke klart å være åpen om, da det er veldig stigmatiserende. Men nå er det på tide at det kommer frem.

I ett og et halvt år har jeg hatt en støttekontakt. Det er et stigmatisert fenomen, og jeg har vært litt flau over det. Jeg kjenner mange som er støttekontakt, men ikke mange som faktisk har det. Jeg har som regel sagt at jeg skal møte en venninne når jeg har vært på vei til å møte henne. Egentlig er jo det en sannhet, for hun er blitt en venninne. Jeg har ikke tenkt et sekund på at hun fikk betalt for å henge med meg, og det har ikke hun heller. Bortsett fra når hun har fått lønnssjekken da, men det var aldri derfor hun ble støttekontakten min. Hun har jobbet som tilkallingsvakt på basen der jeg bor, og siden vi fikk så god kontakt, bestemte vi oss for at hun skulle bli støttekontakten min så vi kunne henge sammen på fritiden. Jeg trengte det jo på den tiden hun ble det, men det siste halve året har jeg hatt mindre og mindre behov for det.

Nå er hun ferdig utdannet psykolog og skal flytte til Oslo. Det er veldig trist at hun flytter, men jeg trenger strengt tatt ingen støttekontakt lengre. Jeg har nesten ikke hatt tid til å møte henne i år, og når man har for mye å gjøre til å rekke å møte støttekontakten sin, så har man vel ikke særlig stort behov for det. Og fordelen er at hun nå verken er ansatt på basen eller som støttekontakt, så nå kan vi møtes som venninner når jeg er i Oslo og hun i Trondheim. Det var vemodig å si hadet i går, men det er på en måte starten på et vanlig vennskap, så det er litt fint også. Det er bare synd hun bor så langt unna. Men jeg har jo en plan om å flytte til Oslo etterhvert jeg også, så da kan vi henge mye sammen!

Tusen takk for alle de fine stundene, Rut! Tacokveldene og kaféturene og de lange, fine og morsomme samtalene. Jeg gleder meg til vi kan være venninner og ikke bruker/støttekontakt! Selv om jeg aldri har følt det sånn da. Jeg har hele veien følt at vi faktisk har vært venninner. Dette er ikke slutten, det er bare begynnelsen!

Og dere? Jeg nekter fra nå av å være flau over at jeg har hatt støttekontakt!

Og alle arbeidsgivere: Hvis dere får en jobbsøknad fra Rut, så lover jeg dere at hvis dere ansetter henne så får dere en utrolig dyktig, snill, rettferdig, hyggelig, morsom, fantastisk, genial og nydelig psykolog! Jeg har lært henne opp, og jeg erklærer henne som klar for å jobbe som psykolog. Hun fortjener topplønn, et kontor med sjøutsikt, og hjertesjokolade og kaffe av topp kvalitet servert hver morgen. Bare så dere vet det.

wpid-1434486048616.jpgwpid-1434491262438.jpgEr det flere som har eller har hatt støttekontakt?

Advertisements

12 Comments

  1. Så fantastisk! Jeg har også støttekontakt, en som jobber ekstra der jeg bor. Har aldri selv hvert flau over det, men likevel forstår jeg litt av det. Så glad for at du valgte å være åpen om det på bloggen og! 😀

    Like

    Reply

  2. Å ha støttekontakt er ikke noe å være flau over! Jeg syns det er fantastisk med de som innrømmer at de har en støttekontakt! Og som lærer andre om den fine jobben de gjør. Jeg skulle, før jeg ble innlagt, ha støttekontakt selv. Jeg syntes det var enklere å skulle være sammen med noen som fikk betalt enn å være sammen med noen som jeg følte jeg trykket ned med mine problemer.

    Liked by 1 person

    Reply

      1. Jeg skal være på sykehus i overskuelig framtid, så ikke nå. Men som jeg skrev, jeg synes det er en flott ordning. Når man ikke klarer å forstyrre vennene sine, kan man klare å være sammen med noen som virkelig har valgt det!

        Like

      2. Åja, skjønner! Ja, det kan jo være greit, selv om jeg er sikker på at vennene dine synes det er greit om du “bruker” dem også. Men kan være greit å ha noen som ikke er venninne eller familie, det syntes jeg var veldig godt med Rut. Det blir liksom litt annerledes enn å “bruke” vennene sine! 🙂

        Liked by 1 person

  3. Hadde en venninne som hadde støttekontakt i VGS, og hun var helt åpen om det. Men så var vi også i en vennekrets hvor de fleste/alle slet 😉 . Men nei, syns ikke det er rart i det hele tatt, og er glad du óg klarer å være åpen om det:)!

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s