Bedre selvfølelse del 1 – å bestemme seg

Jeg har skrevet en del innlegg i det siste om at selvfølelsen min er blitt mye bedre, og jeg fikk spørsmål fra en leser om jeg ikke kunne skrive et innlegg om hvordan jeg har jobbet for å få det til. Jeg skrev noen innlegg om det på den gamle bloggen, men den ble jo slettet, så da er det vel på tide å gjøre det på nytt. Da det ikke er noe som er gjort på 1-2-3, kommer jeg til å dele det opp over flere innlegg. Jeg setter pris på når dere lesere kommer med forslag til ting jeg kan skrive om, så det er bare å komme med flere forslag til meg!

Anbefaler å også lese dette innlegget.

Aller først vil jeg oppklare en viktig ting som mange ikke vet, nemlig forskjellen på selvfølelse og selvtillit.

Selvfølelse: Hva vi føler om oss selv. Med en dårlig selvfølelse føler man seg gjerne verdiløs som person, og man har gjerne nedsettende tanker om utseendet sitt og er redd for hva andre tenker om en. Det går altså på hvem vi er, og vår verdi.
Selvtillit: Hvilken tro vi har på oss selv. Med en dårlig selvtillit føler man at man ikke klarer å prestere, at man ikke er flink nok eller bra nok når det kommer til hva vi kan klare å gjennomføre/oppnå.

Det går an å ha en god selvfølelse uten å ha god selvtillit, og motsatt. Det er viktig å jobbe med begge deler for å få en best mulig livskvalitet. Jeg har opplevd at med en god selvfølelse er det lettere å jobbe med selvtilliten. Jeg har det bra med meg selv, og da tør jeg å se hva jeg er god på, og har mer tro på meg selv. Da tør jeg å prøve å gjøre nye ting, og jeg er ikke redd for å mislykkes. Selvfølelse og selvtillit er dessuten ferskvare, og det er viktig å jobbe med det hele tiden, akkurat som med styrketrening eller kondisjonstrening. Det går ikke an å løpe i to måneder, og forvente at man klarer å løpe like langt seks måneder senere uten å ha løpt i mellomtiden. Sånn er det med selvfølelsen og selvtilliten også.

6c94689f1bd571a51710ae5456857eccBildet er herfra.

Steg 1 er rett og slett å bestemme seg. Så enkelt, men akk så vanskelig. Jeg gikk rundt i flere år og beundret de med god selvfølelse. Jeg leste blogginnlegg etter blogginnlegg om det, og tenkte at jeg også ville være sånn. En sånn som var fornøyd med meg selv, og som utstrålte selvsikkerhet. Men jeg klarte ikke å gjøre noe med det. Jeg som var så stygg og feit kunne jo ikke ha en god selvfølelse! Tenk hva alle andre ville tenke om meg da! De kom jo til å tenke «hva er det hun har så god selvfølelse for da, hun som er så jævlig stygg og feit?» Folk ville jo fremdeles tenke at jeg var verdiløs, og da var det helt feil om jeg selv skulle gå rundt og tro så jævlig høyt om meg selv.

Kjenner du deg igjen? Jeg tror denne tankegangen er veldig vanlig. Det var kjempeskummelt å plutselig skulle ha en god selvfølelse. Men tingen er den, at det skjer ikke plutselig. Det er ikke noe som skjer over natta. Det er en hard og tidkrevende jobb, men når du først er kommet dit så har du ikke de samme tankene lengre. Det er de man jobber med å bli kvitt. Og helt ærlig, folk tenker ikke sånn om meg. Det er ingen som bryr seg om hvordan jeg ser ut. Jeg er ikke så viktig for andre mennesker at de gidder å bry seg om utseendet mitt. Og utseendet mitt måler ikke min verdi som person. Den jeg er viktig for, er meg selv. Og er det noen der ute som bryr seg om at jeg veier for mye og ikke kan bli fotomodell, så får det være deres problem. Med en god selvfølelse driter jeg rett og slett i hva andre mener om meg. Jeg er meg, og jeg er bra nok. For meg selv og vennene mine. Det er de jeg bryr meg om.

Så kom den dagen – eller det var vel ikke en dag, men en periode – da jeg bestemte meg for at nok er nok. Den karusellen jeg hadde vært med på altfor lenge gadd jeg ikke å være med på. Jeg liker ikke karuseller engang. Jeg begynte å tenke at det var vel ikke så farlig å prøve? Jeg trengte ikke å si det til noen heller, det kunne være min hemmelighet. Også om jeg klarte å få en god selvfølelse, ingen trengte å vite at jeg følte meg bra nok og verdifull! Så lenge jeg visste det selv så var det jo bra nok.

Denne perioden var skummel. Jeg visste at jeg nå var nødt til å bryte komfortsonen. Flere ganger. Hver dag. Resten av livet. Jeg er redd for forpliktelser, så det å forplikte meg til å gjennomføre dette gjorde meg redd. Men jeg hadde bestemt meg. Jeg skulle prøve.

Fortsettelse følger.

AMW_8290

Advertisements

10 Comments

  1. Jeg har dårlig selvfølelse, men god selvtillit. Jeg stoler på det jeg kan få til. Den jeg er, liker jeg mindre. Jeg følger med deg videre, for du skriver gode blogger.

    Like

    Reply

  2. Så flott at du påpeker forskjellen mellom selvfølelse og selvtillit – selv om de ofte går litt om hverandre.

    Jeg er jo, som du vet, bipolar, og både selvfølelsen og selvtilliten svinger i takt med svigningene mine. Der for er jeg faktisk litt usikker på akkurat hvilken selvfølelse og selvtillit jeg egentlig har. Det er sjelden jeg er i en periode uten å være hypoman/manisk eller deprimert, så… Jeg veit rett og slett ikke. Haha!

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s