Noen tanker på en redusert søndag

Noen ganger må jeg rett og slett klype meg selv i armen når jeg tenker på hvor langt jeg har kommet på veien mot å bli frisk. Det er så mye som har forandret seg iløpet av noen år. Det har vært litt av en omstilling i hodet, og det har krevd veldig mye arbeid, men jeg er stolt av jobben jeg har gjort når jeg ser tilbake på det. Når jeg tenker på hvor langt jeg har kommet på 6 år, så får jeg sommerfugler i magen av å tenke på hvor jeg kanskje er om 6 nye år!

Det jeg merker mest i hverdagen, er at jeg nesten aldri har innleggelser lengre, og at Østmarka så og si aldri er i tankene mine før jeg innimellom blir så dårlig at andre gjerne tar valget for meg og sender meg dit. Selv om jeg som regel ikke vil dit når jeg blir dårlig, så vet jeg alltid er velkommen dit hvis jeg trenger det. Det gir meg en følelse av trygghet. De vet jeg faktisk trenger det og at jeg nyttegjør meg det, og det gjør at de tar meg imot med åpne armer når det er behov for det (noe det sjeldent er). Det er så godt når de vet hva som er best for meg, og at vi faktisk er enige i hva som er det beste. Jeg er jo en av gjengangerne der, og når de blir kjent med oss så ser de som regel hva som hjelper oss. Det er godt å føle på at jeg slipper å drive og forsvare meg selv hver gang jeg er der. Det er en trygghet med å ha vært der så mange ganger, de er blitt kjent med meg. Det er som jeg skrev i et tidligere innlegg rart å tenke på at jeg en dag har hatt min siste innleggelse, men selv om det er rart at dagen nærmer seg så er det veldig godt å tenke på at jeg snart ikke trenger hjelpen deres lengre. Og det er godt å tenke på at om jeg skulle trenge det igjen, så tar de imot meg med åpne armer.

Jeg tar ansvar for mine egne følelser og handlinger nå, og det tror jeg er en grunn til at jeg klarer meg så bra. Før tenkte jeg gjerne at det var noen andre sin feil at jeg følte sånn og sånn, og at det var andre som hadde gjort at jeg tippet over og ble destruktiv. Det var ikke det. Det er jeg som reagerer følelsesmessig på noe, og det er jeg som utfører handlingene. Jeg kan ikke gå rundt og være et offer for alt, da blir man bare stakkarslig, og det fører ikke med seg noe godt. Jeg tar ansvar for mitt eget liv, mine tanker, følelser og handlinger. Jeg driver ikke og tolker ting folk sier, for det er det lite vits i. Vil jeg nå frem med noe, bruker jeg ord. Nå har jeg aldri skadet meg selv for å få frem et poeng, men jeg har før heller reagert følelsesmessig og vært passiv agressiv istedenfor å snakke. Jeg har lært meg at man kommer mye lengre med å ta ansvar for det man gjør selv, og å heller være saklig når man har noe uoppklart.

Innimellom er det mennesker man møter i livet som gjør ting for å såre og som skal gi deg ansvar for sine problemer, men jeg har lært meg å ikke bry meg om det. Det bidrar også til at livet mitt har bedre kvalitet enn før. Vil noen meg vondt, så tenker jeg at det får være deres problem. Jeg gidder rett og slett ikke å bry meg og bli såret. Vil jeg ordne opp i noe, prøver jeg å ta det opp med den det gjelder, og eskalerer det og ting går for langt, går jeg heller til andre instanser enn å synke ned på samme nivå. Istedenfor å bli sint eller såret når folk gjør meg noe, så ler jeg heller litt for meg selv og går videre med livet mitt. Uten den personen som gjorde det. Er det noe jeg har lært oppgjennom alle årene jeg har levd, så er det at jeg kun har ansvar for meg og mitt, og så får andre ta ansvar for seg og sitt. Life goes on. Det er et fint motto. Man finner ut hvem man vil ha et forhold til, og hvilke vennskap man ikke får noe positivt ut av.

Det er så mye som har forandret seg, men om jeg skal skrive alt som har skjedd inni hodet mitt, så blir jeg aldri ferdig. Siden jeg er litt redusert etter utdrikningslaget til min kjære Vilde i går, så avslutter jeg her.

Ønsker alle sammen en fin søndagskveld! En så fin kveld som mulig i alle fall.

11813487_10152945894926922_4865103660963604857_n
Bruden Vilde/Prinsesse Leia og meg på utdrikningslaget i går.

Advertisements

10 Comments

  1. Du har kommet så langt, og jeg er så glad for deg. En bedre venn kan man bare drømme om. Takk for at du er du<3 når folk prøver å såre og påføre en vondt, så er det som du sier bare å le. Jeg ignorerer det og tenker "stakkars menneske som ikke har bedre ting å gjøre" og ler litt før jeg fortsetter med det jeg holdt på med. Man kommer så mye lengre med kjærlighet og godhet, så det er det man skal bry seg om og omgi seg med ❤

    Like

    Reply

  2. Signerer Vilde 🙂 God å se hvor langt du har kommet fra da jeg først ble kjent med deg ❤
    Ingenting kan erstatte en god venn,og heldigvis har både dere og jeg mange av dem.Folk som vil deg vel,unner deg alt godt og er glad i deg.Konfliktmakere er bare til bry,og jeg kan ikke annet enn å le av de.

    Stor klem ❤

    Like

    Reply

  3. Kjenner meg så godt igjen 🙂 🙂 vi er egentlig utrolig heldige som har kommet dit at psykiatrien jobber med oss og for oss i stedet for mot oss , men tror det har noe med at vi tar ansvar selv også. Vi er ikke “ofre” i eget liv lenger, men vi tar ansvar for og står for det vi sier og gjør 🙂 🙂

    Liked by 1 person

    Reply

  4. Du har kommet utrolig langt, og det gir håp til meg også, fordi om vi ikke har de samme diagnosene/utfordringene, så gir det likevel et håp om at ting kan bli bedre. Når jeg tenker tilbake hvor jeg var for 6 år siden, så har jeg jo kommet veldig langt, på mange områder 🙂 så takk for påminnelsen 🙂

    Trygghet er viktig og vissheten om at hjelperne er der om du skulle trenge de, det er godt å vite 🙂

    Du og Vilde er kjempe fine 🙂

    Like

    Reply

    1. Det er så absolutt håp for deg! Klarer jeg det, klarer du også det! 🙂 Folk har blitt friske fra veldig tunge diagnoser, så det er mulig for alle! Men da må man legge inn en innsats. Kjempebra du har kommet langt 🙂 takk!

      Like

      Reply

  5. Jeg syns det er så godt å lese det du skriver! Så godt å se at du går fremover.
    Selv kan jeg se tilbake på de 6 årene og si at jeg ikke har kommet noen som helst vei. Haha!

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s