Kjære lærere og skoleansatte

I dag sitter mange 6-åringer og gleder seg til første skoledag i morgen, fulle av forventninger om hvordan det blir å endelig starte på skolen. Det sitter også mange spente skoleelever som gleder seg til å se igjen klassekameratene sine etter sommerferien, eller som gleder seg til å få seg nye venner på ungdomsskolen eller videregående. Men dessverre sitter det også mange som gruer seg til i morgen. I morgen fortsetter kanskje marerittet som de har fått pause fra i sommer. I morgen er det kanskje tilbake til en hverdag bestående av utestenging, drittslenging, baksnakking, stygge blikk og kanskje til og med vold.

Mine tanker går i dag til disse. Mobbingen trenger ikke å se alvorlig ut fra utsiden, men for den som opplever det, er det vondt uansett form. Mobbing kan være svært skadelig uansett alvorlighetsgrad. Det er i oppveksten man utvikler seg til den man blir som voksen, og «bare» stygge blikk hver dag i disse årene, kan ødelegge mye. Ett ord her, og ett ord der, hver dag, annenhver dag, hver uke… Blir ordet sagt nok, blir det til en sannhet. De fleste barn klarer ikke å reflektere nok til å skjønne at det er mobberen det er noe galt med, og at det som blir sagt ikke er sant. Et barn vil tenke at det er h*n det er noe galt med. At de fortjener å bli behandlet slik fordi mobberne bare forteller sannheten.

Altfor mange av 6-åringene som gleder seg til første skoledag i morgen, vil bli blant de som etterhvert gruer seg til sommerferien er over. Altfor mange av elevene som går på skolen nå vil bli blant de som utvikler psykisk sykdom når de blir eldre. Angst, depresjoner, spiseforstyrrelser, ptsd, psykoser og andre lidelser. Mobbingen jeg gikk igjennom var kanskje ikke halvparten så ille som i mange av historiene jeg har hørt, men jeg ble ødelagt av det. Jeg endte opp med å tilbringe mange år på psykiatrisk. Det var et helvete å gå igjennom mobbingen, men det virkelige helvetet startet først da jeg ble eldre. Det var da konsekvensene kom. Poenget mitt er at det ikke trenger å vises på eleven som blir utsatt for mobbingen der og da. Kanskje er h*n som meg, som skjulte det for alle rundt meg fordi jeg skammet meg. De virkelige konsekvensene trenger ikke å komme før mange år etterpå.

Kjære lærere, assistenter, førskolelærere, rektorer og andre ansatte på skolen. Åpne øynene deres. Følg med på hva som skjer i skolegården. Følg med på hva som skjer i klasserommet. Still opp for elevene deres, både de som er utagerende og de som er stille. De færreste barn er stille og går for seg selv fordi de har lyst til å være alene. De færreste barn er utagerende fordi de synes det er gøy. Man trenger ikke å ha blåmerker for å ha det vondt. Mye av mobbingen foregår skjult, men hvis du bare åpner øynene dine litt kan du kanskje se det. Hvis en elev, kanskje også to eller tre holder seg for seg selv, går bak skolebygget for å leke alene, så er det kanskje en grunn til det. Hvis et par elever insisterer på å bytte til seg alle ordenselevvaktene for å sitte i klasserommet i friminuttene, så er det kanskje ikke fordi de elsker å rydde og brette melkekartonger. Følg med, vær så snill. Heller spør en gang for mye enn en gang for lite. Og hvis noen sier fra om mobbing, ta for guds skyld det de sier på alvor! Gjør alt som står i din makt for å stoppe det! Jobben din går ut på mer enn å lære bort gangetabellen, pugge gloser og lære bort forskjellen på subjektiv og adjektiv. Du skal også sørge for at elevene dine har bra, og lære dem at ikke alle gloser og adjektiv er ord de skal si til andre. Det er ikke bare dere som har rett til et godt arbeidsmiljø. Elevene har også det.

Ønsker alle elever lykke til med et nytt skoleår. Husk at om du blir mobbet, så er det ikke deg det er noe galt med. Si fra til de voksne om noen behandler deg dårlig, for det skal ikke være sånn. Du fortjener ikke å bli behandlet som dritt. Det står i loven at du skal ha et godt arbeidsmiljø, husk det. Du er verdifull, og ALDRI la noen få deg til å tro noe annet.

c3eb0633c27e70b7efa20a2363a9f818

Advertisements

6 Comments

  1. Så sant! Fremdeles henger de åtte årene med daglig fysisk og psykisk mobbing som et spøkelse over meg. Slik er det vel med mange som virkelig har fått kjent det på kroppen. Har lest et sted at det å bli utsatt for alvorlig mobbing ink vold ikke er ulikt krigstraumer- jeg har aldri vært i krig med mistenker det kan være et snev av sannhet i det. Hadde nesten glemt/fortrengt “sistedagførskolestart-følelsen” før jeg leste det igjen her. Dagen før man blir kastet til løvene. Kvelden hvor hele kroppen knyter seg, men hva kan du gjøre? Det er jo lovpålagt å gå på skolen.

    Liked by 1 person

    Reply

    1. Jeg tviler ikke på at de to traumene kan sammenlignes! Er så glad dette ikke er det jeg frykter når jeg tenker på første skoledag i morgen. I sommer klarte jeg faktisk å legge mobbingen bak meg etter å ha snakket ut med en av mobberne mine. Håper du også klarer å legge det bak deg en dag!

      Like

      Reply

      1. Så bra du greier det! Hvordan fikk du snakket med en av dine tidligere mobbere? Du er tøff som greier å legge det bak deg nå og møte på første skoledag med hevet hode. Jeg liker foresten bloggen din veldig godt og får faktisk litt utbytte selv av å lese om de temaene du skriver om, selv om vi har ulike diagnoser.

        Like

      2. Tusen takk for hyggelige ord! Grunnen til at jeg fikk snakket med ham er at han plutselig begynte å jobbe på Østmarka på den avdelingen jeg pleier å være. Det var ikke særlig gøy først, og da han ble kontakten min fikk jeg sjokk over at de kunne gjøre det når de visste hva jeg mente om at han jobbet der. Men tror det var en mening med det, for vi fikk snakket ut om alt den kvelden, og vi begynte også å mimre om positive ting fra grunnskolen.

        Like

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s