Svarene

Her kommer svarene på det dere lurte på! Tekststørrelsen ble veldig rar, men fikk ikke til å endre det.

Hvor mye tid du bruker/føler du at du bruker på bloggen?
Det varierer. Noen ganger skriver jeg hver dag, og da bruker jeg minst én time på å skrive et innlegg. Som regel skriver jeg først et slags førsteutkast, og venter til dagen etter så jeg kan se på det med nye øyne. Jeg ser meg blind på det, hvis du skjønner hva jeg mener. Er jeg i riktig modus og har god tid, kan jeg skrive mange innlegg på en dag, og publiserer de etterhvert. Jeg legger aldri ut mer enn ett innlegg iløpet av en dag.

Hvordan føles det ut å være helt åpen på bloggen (jeg er jo ikke det) når du treffer folk i “virkeligheten”? Og du ikke vet hvor mye de vet om deg?
For meg er det veldig naturlig å være så åpen som jeg er. Jeg har selvfølgelig grenser for hva jeg deler, og deler på langt nær alt som skjer. Som regel synes jeg det er hyggelig når folk forteller meg at de leser bloggen min, men jeg har opplevd at det har vært litt ubehagelig å være innlagt med blogglesere, særlig før jeg har rukket å bli kjent med dem. Det er litt rart at de vet så mye om meg, uten at jeg vet noen ting om dem. Men jeg synes fremdeles det er hyggelig at de sier de leser den. Har faktisk opptil flere ganger blitt fortalt at de har blitt «starstruck» av å se meg, og det er veldig rart. Jeg er jo bare en normal person. Men opplever jo det samme om jeg møter bloggere jeg har lest bloggen til, så skjønner hva de mener. Litt morsomt da.

Hva er i hovedsak din rolle i mental helse Trondheim? Hva driver deg til å gjøre den fantastiske jobben? sammen med de andre selvfølgelig.
Jeg er nestleder i lokallaget her i Trondheim. Rollene i vårt styre glir litt sammen. Det er ikke sånn at noen har mer makt enn andre, vi er alle likeverdige. Men i hovedsak er en nestleders rolle å være oppdatert på hva lederen gjør, å ta over hvis lederen blir fraværende, og å følge opp styremedlemmer og inspirere og oppmuntre dem. Nestlederen kan brukes som en «potet», altså brukes til det meste. Ingen i styret har mer makt enn andre, vi bare har forskjellige ansvarsområder. Når det kommer til aktiviteter, deler vi ansvaret for de forskjellige tingene mellom oss. Ingen blir påtvunget et ansvar uten at man ønsker det, man velger helt selv hva man vil ha ansvar for, eller om vi i det hele tatt vil ha ansvar for noe. Det som driver meg til å gjøre denne jobben, er at det er noe jeg brenner for, og det er gøy å kunne gjøre en forskjell for noen! Det gir mye mestring.

Føler du at du har blitt bedre iløpet av de siste årene? Det er mitt inntrykk vertfall. Mn jeg skjønner jo at det svinger selvfølgelig.
Ja, så absolutt. Jeg er blitt MYE bedre. Det svinger jo som du sier, og nedturene er like vonde, om ikke vondere enn før, siden fallhøyden er større, men nedturene kommer sjeldnere og varer kortere enn de gjorde tidligere.

Vet du hva som har gjort deg bedre? Litt konkret liksom. Kan du skrive litt om hva som har hjulpet DEG til å bli bedre?
Det er veldig mye som har gjort at jeg er blitt bedre, og det er vanskelig å svare kort på det, men jeg kan prøve å nevne noe. Det er heller ikke en ting som har hjulpet hele veien, det har gått gradvis over til andre ting etterhvert. I starten, og de første årene var det innleggelser og det å begynne å åpne meg om ting som hjalp. For å kunne jobbe med noe, må man prate om ting som har skjedd. Jeg trengte hjelp til å holde hodet over vannet, og ofte også for å klare å holde meg i live. Etterhvert har det gått mer og mer over til poliklinisk hjelp, men med god støtte av de som jobber i boligen. Jeg har prøvd mange forskjellige medisiner opp gjennom årene, og kom etterhvert frem til medisinene som fungerer best. Gruppeterapien jeg går i nå, er den polikliniske hjelpen som definitivt har fungert best. Å bli kjent med meg selv, mine følelser, min tankegang, mitt reaksjonsmønster og mine triggere, og deretter jobbe med akkurat disse tingene. Å klare å være på forhånd, og å klare å stanse reaksjonen i ulike situasjoner. Jeg har også jobbet med å akseptere ting som mobbingen og overgrepene for å bli kvitt traumene, og nå har jeg ikke noe stort problem med det lengre. For meg funket det best å ikke gå inn i det, men heller jobbe med å akseptere det som skjedde, og å flytte fokuset over på noe annet når reaksjonene kom. Og så har jeg jobbet mye med selvfølelsen da, noe som har vært veldig viktig. En annen ting som har hjulpet, er å engasjere meg i noe. Å bruke resursene mine har vært en viktig del av veien til et bedre liv. Det var kort fortalt, hehe.

Tror du at du kunne overlevd en bipolar depresjon uten medisin i lengden?
Nei, det tror jeg ikke. Kanskje jeg kan slutte på medisiner en gang i fremtiden, men akkurat nå trenger jeg dem.

Hvis du ikke skulle tatt coachutdanning men en høgskole/universitetsutdanning, hva tror du at du vilke valgt?
Sosialantropologi. Jeg har faktisk planer om å studere det også når jeg er klar for det!

Hvem ser du mest opp til (bortsett fra familie)?
Hmm, det var et vanskelig spørsmål. Jeg ser opp til vennene mine som har overlevd tøffe opplevelser og perioder, og andre mennesker jeg har møtt som har tung bagasje men klart å overvinne det. Om jeg skal velge et forbilde, må det være Mia Törnblom, en svensk coach som har skrevet mange bøker om selvfølelse. Hun har vært rusmisbruker, og lever nå av å holde foredrag, noe som er min drøm.

Får du hjelp av medisiner mot din bipolar (det var type 2 du hadde?)
Ja, jeg går på Seroquel og Lamictal. Og det stemmer at jeg har type 2!

Hvordan takler du matematikken nå?
Faktisk så går det bedre. Jeg har jobbet (og jobber fortsatt) med hodet for å takle det, pluss at akkurat det vi holder på med nå er noe jeg skjønner, og synes er morsomt! Selv om det sitter langt inne å innrømme at matte faktisk er morsomt, haha. Ville faktisk ikke dra hjem i dag, og fikk ikke med meg at timen var over før de andre begynte å gå ut av rommet.

Hva er favorittboken din?
Vanskelig spørsmål, men tror den boken jeg har hatt den beste følelsen etter å ha lest, er Alkymisten. Berlinerpoplene og resten av triologien var fantastiske helt til jeg kom til slutten av Ligge i Grønne Enger. Den sluttet feil, jeg ble sur og har ikke orket å plukke opp en bok etter det. Haha.

Har du noen gode tips til å unngå depresjon?
Å finne sine triggere og å klare å kjenne igjen tegnene på at en depresjon er på vei. Ofte må man igjennom flere depresjoner før man finner det ut. For min del er det viktigste å få nok hvile og nok aktivitet, gjøre noe jeg brenner for og noe som gir en god følelse/selvtillit. I mitt tilfelle er det Mental Helse Ungdom. Kjenner jeg depresjonen komme, vet jeg at jeg må roe ned på aktiviteten, men samtidig gjøre noe for å flytte fokuset, gjerne noe jeg kan gjøre hjemme.

Hvordan har du jobbet for å bli kvitt Borderline diagnosen så raskt?
Gruppeterapien jeg går i, «Stepps» og «Stairways». Vi har lært å kjenne oss selv og identifisere tanker, følelser og fysiske fornemmelser i ulike situasjoner. Vi har funnet ut hvilke «skjemaer» som er sterkest inni oss, altså hva vi reagerer på og sliter med, og også litt om hvordan vi skal jobbe med å bli kvitt dette. Vi har lært oss avslapningsøvelser, hvordan utfordre dysfunksjonelle tanker og andre ting vi kan gjøre for å stoppe reaksjoner på ting før reaksjonen blir for sterk. Vi har også jobbet med sinnemestring, hvordan ta vare på/reparere relasjoner med andre og å jobbe med mål. Det er vanskelig å oppsummere ett og et halvt år i et kort svar, men dette er noe vi har jobbet med. Se også svaret på ett av spørsmålene lengre opp!

Hva mangler du av skole for å bli coach?
Coachutdanningen er bare et kurs, og jeg tror ikke jeg trenger studiekompetanse for å ta det. Men jeg har uansett en plan om å få studiekompetanse først, pluss at jeg ikke er klar for det enda. I praksis kan jeg vel gjøre det med en gang, tror jeg, men jeg skal vente til jeg er blitt bedre psykisk.

Hva er dine beste tips til å komme seg igjennom en vanskelig dag?
Det kommer an på hvor dårlig den er, eller hvilken type dårlig dag det er. Har jeg en normalt dårlig dag, der jeg kanskje er litt sur/gretten/småtrist hjelper det å komme meg ut en tur, se på morsomme youtubevideoer, snakke med noen jeg er glad i, skrive og høre på musikk. Begynner jeg å bli deprimert, kan det samme hjelpe. Er jeg skikkelig deprimert og suicidal er det ingenting som hjelper. Mine beste tips er vel de jeg skrev over her.

Hvis du kunne reise hvor du ville og ha med deg hvem du ville på ubegrenset budsjett. hvor hadde du reist og med hvem?
Jeg har funnet ut at min perfekte reisepartner er Vilde, så jeg hadde vel tatt med henne til Maldivene tror jeg. Eller mamma. Har også lyst til å oppleve LA, New York, Hawaii, Cuba, Bali og Karibien, men Maldivene står vel øverst på listen (og er kanskje dyrest).

Hvis jeg skulle reist til Trondheim, hva er DITT Trondheim, hva bør man se og oppleve, uten om alle standard attraksjonene?
Altså, mat i Tyholttårnet og Nidarosdomen er begge et must når du er i Trondheim. De er ganske standardattraksjoner, men jeg drar alltid med meg folk dit. Kakao på Bakklandet Skydsstasjon er noe jeg vil anbefale (og Bakklandet generelt), og tur langs Ladestien hvor du avslutter med vaffel i Sponhuset (en koselig kafé i Ringvebukta). Ila er en veldig hyggelig bydel som minner om Bakklandet, og der er det hyggelig å gå rundt og se på de søte små trehusene. Og så kan du dra på gratis tirsdagskonsert på Familien, hvor det som regel er relativt ukjente band/artister som spiller. Dette var faktisk et veldig vanskelig spørsmål, og jeg kommer ikke på mer!

Du har skrevet mye om ditt engasjement i mobbesaken, hva gjør,du aktivt i dette nå?Det nyeste er at jeg nå er med i Venn1 som drives av Mental Helse (ikke ungdom), der vi skal reise rundt på skoler og opplyse ungdommer om psykisk helse. Jeg er noe som kalles ungdomskontakt, og min jobb er da å holde foredrag, der jeg bl.a. forteller om mobbehistorien min. Og så skriver jeg jo innlegg nå og da om det på bloggen. Mer gjør jeg egentlig ikke akkurat når det kommer til mobbesaken.

7280bcfaf49511e2904b22000a1f8c1d_7

Advertisements

18 Comments

  1. Mange spørsmål og veldig fine svar! Ser ikke ut som om du trenger å legge ned bloggen med det første (ut fra antall spørsmål du fikk) 😉 Molly

    Like

    Reply

  2. Så godt å høre at det går litt bedre med matematikken, husk matematikk kommer til å svinge, og frustrasjonene vil komme- men prøv å hold hodet kaldt og ikke gi opp selv om du kommer til noe totalt uforståelig. Legg det heller fra deg noen timer, hjernen jobber selv om du ikke sitter pal foran boka:) mye i matte er bare pugg, ikke vits i å prøve og forstå- bare pugg.
    Sosialantropologi blir nok bra, litt potetutdanning det og- kan brukes i mange ulike yrkessammenhenger (også organisasjonsarbeid:-)
    Går også på lamictal, første medisin som har hjulpet ordentlig på ti år!

    Like

    Reply

  3. Tyholttårnet er faktisk et must. Fantastisk utsikt der oppe fra.
    Liker Pirbadet også. En slags mellomting mellom svømmehall og badeland. En rutsjebane, stupetårn, kanal med strøm og bølgebasseng med klatrevegg. Så har de boblebad, varmere basseng, osv.

    Like

    Reply

      1. Klart du gjør!
        Så har de en “Superbowl”, som først er en veldig bratt rutsjebane som går i rør, og så en slags “trakt” hvor du går rundt og rundt før du faller ned i et basseng :3

        Jeg er flink til å pushe meg selv utfor rutsjebaner, men hater stupebrett selv ;D

        Like

    1. Ja, Lian var vi også mye på i oppveksten min! Jeg vet de i alle fall leier ut lokalet til selskaper, men om de fortsatt har åpen kafe/restaurant der er jeg usikker på.
      På sommeren er det også fint å bade der, og akebrettkjøring på vinteren.

      Liked by 1 person

      Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s