Derfor er depresjonen annerledes

I går hadde jeg time hos behandleren min på dagenheten. Jeg tok opp spørsmålene jeg går rundt og grubler på, og sammen kom vi frem til noen svar. Så enkelt, men samtidig komplisert. Men er det noe jeg elsker, så er det å løse gåter om meg selv.

Utdrag fra innlegget i går: Hvorfor er jeg deprimert når jeg liker livet mitt? Hvorfor liker jeg livet mitt når jeg er deprimert? Hvorfor har jeg ikke lyst til å dø? Hvor er skadetrangen blitt av? Hvorfor trenger jeg innleggelse når jeg ikke er suicidal? Hvorfor tar alle meg sånn på alvor når jeg ikke er alvorlig deprimert? Hvorfor er jeg så nedstemt når jeg har tro på meg selv og livet mitt? Hvorfor er jeg konstant lei meg, og har de følelsesmessige og de fysiske symptomene på depresjon, men ikke de typiske depresjonstankene?

Vi snakket rundt disse spørsmålene. Mange av svarene hang sammen med hverandre. At skadetrangen og selvmordstankene ikke er der, har mye å gjøre med at jeg ikke lengre har borderline. Jeg kommuniserer på en annen måte. Jeg har aldri skadet meg for å kommunisere, men siden det er det de rundt meg har sett, og jeg ikke har snakket så mye om grunnen til at jeg har skadet meg, har det blitt en kommunikasjonsmåte allikevel, helt ubevisst. Jeg har aldri tenkt over akkurat dette før behandleren min sa det, men det er jo sant. Det har ingenting å gjøre med at jeg har skadet meg for å vise hvor vondt jeg har det, men de rundt meg har bare sett blodet, og ikke tankene mine.

De følelsesmessige og kroppslige symptomene er et tegn på utbrenthet. Jeg er kanskje mer utbrent enn deprimert, men jeg føler meg deprimert fordi kroppen er så tung og jeg er sliten i hodet. Utbrentheten gir meg depresjonssymptomer. Jeg har tatt på meg for mye i det siste, og tatt flere piruetter enn jeg er i stand til. Jeg tenker for mye frem i tid, og glemmer å være i nuet. Kroppen sier at jeg må slappe av nå, selv om hjernen er gira på å danse mer på fjelltoppen. Men jeg er ikke på fjelltoppen nå. Jeg er på vei opp, og det er ikke lurt å danse mens man klatrer.

Grunnen til at alle tar meg mer på alvor denne gangen, er at jeg setter ord på ting. Jeg forklarer godt hvordan jeg har det og hvordan jeg tenker, og jeg tok imot hjelp før det gikk for langt. De ser at jeg er mottakelig for hjelp, og da er det enklere å gi meg den hjelpen jeg trenger. Når jeg bare svarer “vet ikke” og kun har lyst til å dø, er det ikke enkelt å strekke ut en hånd. Det er heller ikke enkelt for meg å ta imot hånden, for den blir for langt unna. Det blir en kommunikasjonssvikt og det kan være frustrerende for begge parter. Jeg klarer nå å si hva jeg trenger, og da prøver de å møte meg på det. De ser også hvor langt jeg har kommet, og de synes det er gøy å se utviklingen min. De har tro på meg. Jeg fikk høre at de har skrevet i journalen at de er imponert av jobben jeg har gjort. De ser også at jeg trenger hjelp akkurat nå fordi jeg har gått på en smell, noe de sier kommer til å skje med jevne mellomrom.

En annen ting behandleren min sa, var at da hun snakket med meg forrige uke da jeg prøvde å skjule hvordan jeg hadde det, opplevde hun meg som mye dårligere enn i går etter at jeg hadde åpnet meg. Det var en tankevekker. Jeg trodde at alt kom til å bli mye verre om jeg stakk hull på byllen og lot følelsene komme. Allikevel så de rundt meg at jeg hadde det mye verre da jeg ikke ville si noe om det. Da legen la meg inn og jeg slapp ut følelsene jeg hadde holdt inni meg, føltes det faktisk bedre etterpå. Det vistes også på meg.

Aviary Photo_130868787944620079

Advertisements

8 Comments

  1. Innstillingen din har nok utrolig mye å si. Du virker så veldig bevisst på, ja, alt, og det hjelper deg nok. Det virker som du har valgt en positiv vei, som fører til bedring!

    Like

    Reply

  2. Jeg er Heller ikke paa fjelltoppen enda, men selv om jeg er helt enig I at man danser ikke men’s man klatrer, saa maa jeg innromme I’m doing friggin both jive and foxtrot, in the climb.. And because of the lay of the land or future prospects considering 3.3 feilmedisinering, og det faktum at jeg har ikke klart aa vere ner saa aapen som du klarer saa godt.. Det var godt aa lese om noen som gaar igjennom mye av det samme jeg sliter med.. Meget godt skrevet, jeg nikka mye.. Lol.. ( er egentlig ikke saa sinnsykt ofte jeg laugh out loud.. Saa jeg tenker vi maa komme opp en mer opp I vaar gate.. Hva med SB .. Short for smiling broadly.). anywho .. Have a nice day, beautiful.. Maybe we can go have a beer , someday.. When you feel up too it, and I get out of this poor man blues.. Am paying off some debt u see.. Big hug from aka

    Lan

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s