Å gjøre noe for andre

Jeg elsker å kunne være der for andre. Å gjøre noe for noen, enten jeg kjenner personen eller ei. Det gir meg en fantastisk følelse. Jeg har sluttet å ofre mine behov for å være der for andre, og jeg lar det ikke lengre gå ut over meg selv, men jeg liker fremdeles følelsen av å kunne gi noen en bedre dag. Mine egne behov går først, men når mine behov er dekt, kan jeg tenke på andre. Slik blir det også mer ekte når jeg stiller opp for andre, fordi jeg har lyst, og overskudd, til det, istedenfor at jeg gjør det fordi jeg må. Energityver kutter jeg ut, og bruker heller den energien jeg har igjen etter å ha dekt mine behov, til folk som gir meg noe tilbake. Men til fremmede er det ikke så mye som skal til.

På lørdag stod vi i MHU Trondheim på stand på Sirkus Shopping i forbindelse med verdensdagen. Det var skummelt i starten, men etterhvert falt det naturlig for meg å gå bort til folk og si «Hei!» med et smil. Noen snudde selvfølgelig hodet da de så meg og hastet forbi, gjerne så langt unna meg som mulig, men jeg bare smilte til dem og så etter nye personer som kanskje ville stoppe. Det var mange som lyste opp da jeg smilte og sa «hei» til dem, og de fleste stoppet opp for å høre litt om verdensdagen og å ta imot brosjyrer. Flere stoppet og slo av en prat med meg om psykisk helse og verdensdagen, og noen hadde jeg en lengre prat med. Det er spesielt to damer jeg kommer til å huske i lang tid fremover.

En av dem ga meg en lang klem og sa «takk» etter at vi hadde pratet sammen, og hun andre satt jeg med på gulvet ved tegnebordet mens sønnen hennes fargela en av maskene vi hadde lagt ut. Først snakket vi om psykisk helse og hva som kan føre til psykiske plager, og så betrodde hun seg til meg og sa at sønnen hennes blir mobbet på skolen. Hun visste ikke hva hun skulle gjøre, og jeg ga henne litt tips til hva hun kunne gjøre for sønnen, og opplyste om at skolen er pliktig til å gjøre noe med det, og at hun skal sende en klage til fylkesmannen hvis ingenting skjer. Etter en stund da sønnen var ferdig med å tegne, sa hun «takk» til meg. Hun visste ikke at de hadde noen rettigheter. Takkene fra disse damene rørte meg utrolig mye, for de var så ekte. Jeg kjenner jeg fortsatt blir varm i hjertet av å tenke på det.

Ingen av disse kjente jeg fra før av, og jeg vet ikke navnene deres, men jeg vet at jeg gjorde dagen deres bedre. Man trenger ikke å gjøre så mye for å gi noen andre en bedre dag. Et smil kan være nok. Det viser at vi ser dem. Kanskje går de rundt med tanker om at de er usynlige og at ingen bryr seg, men ser man dem i øynene og smiler til dem, så vil de kanskje føle seg sett. En klem er også godt å få, men man går jo ikke akkurat bort til fremmede og klemmer dem. Derfor er et smil det beste du kan gi til andre. Det krever ikke mer energi enn at du bruker musklene rundt munnen, men for den andre kan det gi dagen lys og farger. Det er en grei deal synes jeg.

Litt bilder fra standen:

12105854_749670865137504_4941399517031296865_n12112180_749685665136024_8491861794929070118_n12108277_749685681802689_5336184672369752825_n12119033_749670818470842_4986542293057433532_n

Vi stilte folk spørsmålet “Hvem av disse tror du har en psykisk lidelse?” Alle så lenge på bildene og prøvde til slutt å gjette. De fleste gjettet feil. Vi gjorde dette for å få frem at man ikke kan se det på utsiden.

Har du noen gang smilt til en fremmed på gata?

Advertisements

4 Comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s