Bursdagstanker

Jeg innså plutselig at det er veldig lenge siden jeg har blogget. Jeg hadde faktisk nesten glemt at jeg i det hele tatt har en blogg. Det er ikke det at jeg har vært for dårlig til å skrive, men heller det at livet mitt har vært fylt med så utrolig mye bra og friske ting at jeg ikke har hatt tid.

Jeg har bursdag i dag. Jeg er blitt hele 25 år, og det er ingen selvfølge. Jeg skulle ikke bli 19. Jeg skulle ikke bli 20. Heller verken 21, 22 eller 23. Nå er jeg altså blitt 25 år, og jeg er så utrolig glad for at jeg lever. For ja, nå lever jeg. Ja, jeg har en diagnose som gir meg noen begrensninger, men jeg har også alle de mulighetene den har ført med seg. Uten historien min som gjorde meg syk, og uten sykdommen i seg selv, så hadde jeg ikke gjort alt det gøye jeg får være med på nå. Jeg får holde foredrag, jeg får delta på konferanser og kurs, jeg blir headhuntet til forskjellige prosjekter, og for tiden er det så mye jeg får tilbud om å være med på at jeg må si nei til ting. For ja, en av begrensningene mine er at jeg trenger veldig mye hvile. Men til tross for denne begrensningen, så elsker jeg livet mitt.

For noen år siden var jeg veldig syk, og dagene gikk med på å skade meg selv, være deprimert og suicidal, være mest mulig selvdestruktiv, og å sitte fast i et negativt mønster. Jeg drømte om et liv der jeg var helt frisk så jeg kunne holde foredrag, og kunne hjelpe andre. Jeg drømte meg vekk i dette fantasilivet, men jeg var ikke sterk nok til å gjøre noe med situasjonen så jeg kunne komme dit. Et liv med selvskading og suicidale tanker føltes tryggere og mer forutsigbart enn kampen for et liv jeg ikke kjente til. Heldigvis tok jeg etterhvert tak i problemene og bestemte meg for å klare det. Jeg innså at det ikke var noen vits i å bare drømme om å en dag våkne i fantasiverdenen jeg så for meg. Jeg måtte gjøre noe med det.

Nå lever jeg i denne fantasiverdenen. Det ble ikke helt som jeg hadde sett for meg, for jeg har fremdeles utfordringer, og jeg er nødt til å passe på å få nok hvile. Jeg er midt i søkeprosessen for uføretrygd og jeg har fremdeles behov for hjelp. Allikevel er jeg fornøyd. Jeg holder foredrag, jeg hjelper andre ved å være åpen, og jeg deltar på konferanser og kurs fordi noen mener at min stemme er viktig. Kanskje kommer jeg meg ut i 100% jobb, men istedenfor å kun drømme om det, så tar jeg et skritt av gangen, og tenker at om jeg så ikke klarer det, så vil jeg uansett klare å komme meg delvis ut i jobb. Om det blir 50% ska jeg være fornøyd. 50% er 50% mer enn 0%.

Det er lenge siden jeg vokste fra sommerfuglene i magen tiden før, og på, bursdagen min, men når jeg tenker på at jeg har klart å bli 25, og hvilken bragd det er, så kjenner jeg at det kribler litt allikevel. Jeg er stolt av meg selv og det jeg har klart.

Ønsker alle sammen en fin helg!

Advertisements

12 Comments

  1. Gratulerer med dagen. Har lest bloggen din noen månder nå. Har en datter som selv sliter /har slitt i noen år, hun er kun 16. Så jeg finner faktisk trøst i å lese din blogg. Lykke til videre i livet. Grip dagen ! Klæm 😊

    Like

    Reply

  2. Gratulerer, jeg er også stolt av deg! Bare kjent deg et år, men du har imponert meg og ikke minst er du så utrolig trivelig å være med! 😀 måtte det bli mange flere år :p

    Liked by 1 person

    Reply

  3. Gratulerer med dagen, Sandra! Det er så utrolig godt å se at du har det bedre ❤ Gratulerer med dagen og happy halloween, moahoahoa 😀 <<— husker du den der halloween-greia?

    Like

    Reply

  4. Gratulerer! Herlig å lese dette innlegget. Den berusende følelsen å se at livet faktisk har endret seg mye og faktisk ser ut til og fortsette fremover og oppover- selv om en kanskje alltid vil ha en sykdom/sårbarhet/temperament (temperament som i medfødt væremåte, ikke forveksles med kun sinne etc) å ta hensyn til. Men at dette med tiden vil ta mindre og mindre plass i livet og erstattes av de fine og vanlige tingene livet har å by på 😀 Det er så arti å lese den forandringen du har gjennomgått de siste årene. Og det minner meg på egen forandring- friskmelding fra en av de dødeligste sykdommer psykiatrien har å by på – selv om alle odds var imot! Stå på; You can do it!
    “Strength and growth come only through continuous effort and struggle” – Napoleon Hill

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s