En epoke er over, og en ny en starter

I dag er en spesiell dag. En epoke er over, og en ny en starter. Jeg har ikke rukket å tenke så mye over det, men jeg kjenner at det blir rart. Hva jeg egentlig føler om det vet jeg egentlig ikke, fordi noe annet har tatt opp all kapasitet jeg har i hodet i dag, men jeg tror det føles litt trist.

I dag var siste dag i gruppeterapien. Det er jo litt vemodig. Jeg er blitt veldig glad i de andre jentene, og også i gruppelederne. Vi har tross alt møttes ukentlig i nesten to år. Vi har vært igjennom oppturer og nedturer sammen. Vi har støttet hverandre og gitt hverandre råd. Vi har grått sammen, og vi har ledd sammen. At vi ikke skal møtes hele gjengen samlet igjen blir ganske trist. Men som en av de andre jentene sa, så er det nå det begynner.

Don’t be afraid of change. You may end up losing something good, but you will probably end up gaining something better.

Jeg føler meg klar for å avslutte denne behandlingen. Jeg har kommet så langt at jeg ikke trenger det mer. Det er mer hele settingen, vanen, med å møte denne gjengen hver uke. Prate sammen, gråte sammen og le sammen. Det er det som føles rart. Det er det som gjør det litt trist at det er over.

Men det er nå det begynner. Vi har fått verktøyene vi trenger for å få det bedre. Jeg har det bedre allerede, men verktøyene kan jeg få bruk for resten av livet. Jeg har dem fordelt i tre verktøykasser, eller permer om du vil, og jeg kan ta dem frem hver gang det oppstår noe.

Jeg er ikke ferdigbehandlet, men akkurat denne behandlingen er jeg ferdig med. Og det føles litt godt. Selv om det er litt trist at det er over, så skal jeg ærlig innrømme at jeg begynte å bli litt lei av gruppeterapi. Jeg sliter ikke lengre med de tingene som var årsaken til at jeg trengte denne behandlingen, og derfor ble det litt kjedelig. Nå trenger jeg en helt annen type behandling.

Jeg er stolt. Jeg er stolt av meg selv, og jeg er stolt av de andre jentene. Vi har kommet så utrolig langt. Kanskje er det vanskelig for noen å se det selv, men vi andre ser det. Det er vanskelig å definere akkurat hva som er blitt bedre, men gradvis har jeg blitt friskere og friskere. Livet mitt er et helt annet nå, enn da jeg begynte i gruppeterapien for to år siden.

Jeg gleder meg til tiden fremover. Til livet. Jeg lever ikke et såkalt normalt liv som de fleste andre på min alder, men jeg har en god livskvalitet tross alt. Det er en vane å møte opp på Dagenheten hver onsdag, men vaner går an å endre. Heldigvis.

Takk for to fine år, jenter! Vi sees nok igjen!

Dette bildet er ganske internt, og kun de som har gått kurset ser hva det symboliserer, men jeg kan prøve å forklare.

Kjelen: Vi har arbeidet med noe som heter kjelemodell, som har hjulpet oss til å forstå følelsene og tankene våre. Kjele 1=alt er rolig, kjele 5=det koker over. Enkelt forklart.
Såpeboblene: En av avslapningsøvelsene vi har lært var å blåse såpebobler. Det funket ikke for meg, men det er blitt en intern greie mellom oss. I gaveposen vi fikk i dag lå det selvsagt såpebobler blant tingene vi fikk.
Lappen: Det er kanskje tydelig hva den symboliserer. Borderlinediagnosen min er blitt visket ut.

Advertisements

2 Comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s