Sju råd mot depresjon

Hva skal man gjøre for å komme seg opp av en depresjon? Hvordan blir man glad igjen når man er så langt nede at man bare har lyst å gi opp? Hvordan skal man i det hele tatt klare å ikke gi opp?

Jeg har fått disse spørsmålene en del ganger fra venner og lesere, og jeg har stilt dem selv. Når man står midt oppi det, så er det vanskelig å finne veien ut. Det føles som at depresjonen aldri vil gi slipp. Når rullegardinene er nede og alt er mørkt, så føles det uoverkommelig å reise seg for å slippe inn litt dagslys. Så hva gjør man?

Jeg har lyst til å gi råd som å komme seg opp til rett tid, ha faste rutiner, trene, få i seg jevnt med mat, dra seg ut i dagslyset, sove nok, men ikke for mye og så videre og så videre. De vanlige rådene folk kommer med. Men jeg kjenner det egentlig blir litt feil, litt hyklersk, å si dette til andre, for det er ikke alltid jeg klarer å følge rådene selv. Rådene er fine de, men det er ikke alltid nok, og det føles noen ganger umulig. Det er faktisk ganske irriterende råd også, hvis jeg skal være ærlig. Haha.

Jeg har derfor laget en liste som inneholder mer enn den vanlige listen

  1. Snakk med noen om det du føler og tenker på. En venn, en tante, en bestefar, en lærer. Samme hvem det er, så lenge det er noen du føler deg trygg på. Om du ikke allerede får hjelp, så oppsøk det. Det er ikke alltid at familie og venner klarer å hjelpe.
  2.  La depresjonen være der, ikke stritt imot. Depresjonen er der, uansett hvor lite du har lyst til det. Det betyr ikke det samme som å la den ta over livet og å bare synke dypere, det handler mer om å akseptere dens nærvær. Når du har akseptert den, er det mye enklere å jobbe seg ut av den.
  3. Vær tålmodig. Det tar den tiden det tar. Ikke ligg i sengen og vente tålmodig der, men ta små museskritt. Kanskje har du behov for å ligge i sengen en dag, men ikke la den dagen bli til to, tre eller fem. Jo lengre du ligger der, dess vanskeligere er det å komme seg opp. Om det å gå ut av døra er et for stort skritt, kryp i alle fall bort til sofaen.
  4. Ikke skam deg over at du har det vanskelig. Det er ikke din feil, og skamfølelse gjør ikke depresjonen bedre. Tro det eller ei, så vil du sannsynligvis bli positivt overrasket av hvor få som forlater deg om du er åpen om det.
  5. Ikke mist troen på at det kommer til å bli bedre. Det blir bedre. Alltid.
  6. Utfordre de negative tankene dine. Når man er deprimert, er det lett å bli veldig negativ, og blir man negativ, så er det lett å synke enda lengre ned. Skriv opp alle tanker du har, og skriv et «motargument» til hver og en av dem.
  7. Ikke tenk at du er en belastning for de rundt deg. Jeg siterer Sval fra mgp junior: «For du vet og jeg vet, at en dag er det du som trenger en hjelpende hånd. For du vet og jeg vet, at en dag er det du som trenger meg, trenger meg». Hver sin tur.

fb_img_1449403590703.jpg

Bildet ble tatt i 2009 på gården til tanta mi.

Hva er dine beste råd til å takle en depresjon?

Advertisements

15 Comments

  1. ett spørsmål jeg spør meg er: hva har jeg ikke nå som jeg hadde før. Det jeg merker (og jeg sliter med vinterdepresjon) er at det er mindre lys… så jeg, rart nok.. prøver å finne di stærkeste lyspærene for å få mer lys i heimen. Og jeg er teknisk… jeg vet at LED-pærer (som det blir mer og mer av) blir umerkelig nok svakere selv om det tar lang tid før di slukker helt. Kansje dette tipset hjelper andre som sliter med vinterdepresjon. Og Jeg skulle ønske jeg kunne klikke “liker” på illustrasjons-fotoene dine. Jeg har nemlig foto som hobby.

    Liked by 1 person

    Reply

    1. Det var en lur ting å gjøre. Det finnes faktisk dagslyslamper som er spesielt mot vinterdepresjon. Du skal sitte foran dem 10 min om dagen. Kanskje det er noe for deg?

      Jeg brukte kameraet mitt en del i 2009 og 2010, men har nesten ikke brukt det siden!

      Like

      Reply

  2. Tror 7 er veldig sann óg. Alle er byrder i løpet av livet. Noen mer enn andre, kanskje, men likevel. Den ene dagen trenger jeg kanskje noen selv, den andre er det kanskje jeg som hjelper andre igjen 🙂 .

    Like

    Reply

  3. Utrulig bra råd du kjem med, Sandra 🙂
    Viktige alle som en.
    Men, som du nevner….. av og til kan det oppleves hyklersk å få den samme “regla” om igjen og om igjen fra folk som “vet bedre”. Altså… takk til de som prøver å oppmuntre, ingenting feil med det. Men, istedenfor å be vedkommende gå tur, få nok søvn, ete nok…etc., så er det dess viktigere at man tross alt bare HAR NOEN der hos seg. En man kan prate med, om alt fra gode ting, til såre ting.
    Men, hvor finner man denne vennen?

    Hva gjør man dersom man ikke klarer å være åpen med noen, og opplever at man er sosial ensom?
    Det vil si at man er sosial, men samtidig ensom.

    Et tips til de som befinner seg i en slik situasjon som nevnt ovenfor: (Også noe som Venn1 opplyser om ved skoler))
    Det finnes ulike anonyme nettsider hvor man kan snakke med noen.
    Der sitter det fagfolk som kan svare på spørsmål, og som kan lytte til hva man har å si. Det kan være greit å være anonym innimellom, og bare ha noen som kan høre på hva man har på hjertet.

    Kanskje du kan dele et innlegg hvor du opplyser om disse stedene?

    Eksempel på steder:

    Mental Helse Hjelpetelefon, Kirkens SOS, http://www.sidetmedord.no, Og videre…

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s