Kjære mormor

Kjære mormor. Dette er det åttende året vi ikke feirer jul med deg. Hvert år på julaften besøker vi deg på kirkegården, et steinkast unna sykehjemmet du bodde hele livet mitt. Vi kjører forbi leiligheten du bodde i de fleste av årene, og jeg strekker alltid halsen for å se inn vinduene. Men du er ikke der. Vi kjører forbi plenen hvor jeg løp rundt på som liten. Men du bor ikke der. Vi må kjøre forbi. Vi parkerer på samme sted, men istedenfor å gå mot sykehjemmet, går vi mot kirkegården. Ser du oss?

Jeg tror du ser oss. Uansett hvor kaldt det er ute, så blir jeg varm når jeg setter meg ned ved gravsteinen. Jeg tror det er du som sier hei. Jeg kjenner igjen varmen. Noen ganger kjenner jeg denne varmen ellers også. Jeg vet det er du som kommer og sier fra om at du fremdeles er rundt oss.

Du mistet evnen til å prate da du ble syk, da jeg var en liten baby. Vi fikk aldri sjansen til å ha en vanlig samtale, og du kunne ikke stryke meg på kinnet. Du kunne aldri si høyt at du var glad i meg, men du viste det på en helt egen måte. Utstrålingen din sa det. Den varme, trygge, omsorgsfulle utstrålingen din. Jeg kan ikke forklare det med ord for andre som ikke har opplevd det, men jeg og du vet det. Vi to.

Det er denne varmen jeg kjenner. Du kommer plutselig på besøk. Rommet blir fylt med utstrålingen din. Jeg blir så trygg da. Du har alltid vært så behagelig å være rundt, og det er du fremdeles når du besøker meg. Derfor er det godt å besøke deg på kirkegården også. Jeg kjenner at du er der. Men det gjør også vondt. Jeg gråter alltid stille når jeg er der. Det var ikke meningen at livet ditt skulle bli slikt!

Vi kunne aldri prate sammen. Du kunne ikke fortelle meg om livet ditt, og du kunne ikke lære meg ting du hadde lært. Men du lærte meg så mye allikevel, mormor. Jeg er sikker på at du lærte meg så mye mer enn friske bestemødre kan lære barnebarna sine, og du lærte meg det på en helt spesiell måte. Du lærte meg å bry meg om andre, du lærte meg å være snill og du lærte meg å sette pris på livet. Du lærte meg hva kjærlighet er. For jeg elsket deg. Og jeg vet at du elsket meg. Verdens beste mormor. Jeg savner deg.

I år dro jeg og mamma på kirkegården en dag for tidlig. I morgen kommer tante og søskenbarna mine. God jul, kjære mormor. Vi har deg i tankene når vi samles på julaften!

1450896803325.jpg

Advertisements

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s