Kaffekoppene

Det sies ofte at livet er som en berg og dalbane, men det kan også være som de der kaffekoppene, du vet den roterende karusellen som snurrer rundt og rundt. Den kan være skummel, så noen ganger kan det friste å feste et tau fra rundt livet til midten av karusellen, så man sitter fast. Bare så man ikke faller av. Det er sånn jeg føler det, og jeg falt for fristelsen. Fornuften sa at det ikke var lurt, men jeg var så redd for å falle av at jeg gjorde det allikevel. Det gikk som det måtte gå – tauet viklet seg rundt meg og det kveler meg sakte men sikkert.

Tauet har surret seg rundt meg så både føtter og armer sitter fast, og da klarer jeg ikke å løsne det selv. Jeg trenger hjelp. Tauet er så stramt at det gjør vondt, men jeg er også redd for hva som skjer om det blir løsnet. Jeg husker ikke hvordan føttene og armene mine så ut. Og hva om de er fulle av vonde blåmerker? Hva om de faller av? Det er skummelt å tenke på.

Jeg har satt meg fast i en ond sirkel. Alle punktene i sirkelen påvirker hverandre i en negativ retning, og det er vanskelig å trenge meg igjennom. Trekke meg ut. Forlate sirkelen. Tauet. Jeg har festet tauet i midten, og jeg er viklet inn i den andre enden.

Jeg må ta et valg. Ja eller nei. Jeg tror jeg velger ja.

196645bf2c0efeb19cd9985db2ab5c0d

Bildet er herfra.

Advertisements

4 Comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s