En ekspert på villspor

Plutselig satt jeg på flyplassen på vei til Oslo! Jeg skal på et viktig møte i morgen, så jeg måtte ta perm. Formen er ikke på topp, men kanskje kan det være godt å komme meg litt bort fra alt.

Jeg var på nippet til å avlyse i går. Det hadde vært en tøff dag, og på toppen av det hele fikk jeg en så sterk hodepine at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg. Flyet skulle gå i morges, og det føltes uoverkommelig. Heldigvis sendte jeg melding til hun som leder møtet, og vi ble enige om å booke om til et senere fly. Det gjorde det enklere å reise.

Jeg kom meg ned til byen og på toget til flyplassen. Da jeg hørte at neste stopp var værnes, gjorde jeg meg klar til å gå av. Så skrudde hjernen seg av, og den ble ikke slått på før dørene gikk igjen og toget begynte å kjøre videre. I full panikk løp jeg bort til konduktøren som sa det var for sent. Haha. Jeg hoppet av på neste stopp, og hadde heldigvis penger til å ta taxi. Dette er en av grunnene til at jeg har angst for å reise, men jeg lærte jo at alt ordner seg, og at jeg ikke får totalt sammenbrudd om noe går galt. Jeg skalv kanskje litt, men jeg lo av hele greia da jeg fortalte det til taxisjåføren. Flaks at jeg beregner god tid når jeg skal reise!

Møtet jeg skal på er et ekspertrådsmøte for Nasjonal kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri (NAPP) ved Oslo Universitetssykehus. Det var aldri et alternativ å avlyse det. Å bli utvalgt til å sitte i et slikt råd er stort, og dette emnet er utrolig viktig for meg. Jeg har mulighet til å påvirke retningslinjene og behandlingsforløpet for personlighetsforstyrrelser! Tenk det da! Vi var 117 som meldte interesse, og 17 som ble plukket ut. Ingen sykdom skal få stoppe meg i å gjøre dette!

Det skal bli godt med en hotellovernatting og følelsen av å gjøre noe viktig. Jeg har mistet interessen for det jeg brenner for, men kanskje jeg finner tilbake gnisten i morgen. Dessuten får jeg litt kvalitetstid med venner med det samme jeg er i Oslo. Det går nok bra!

image

(Jeg har taushetsplikt forresten, så kommer ikke til å skrive så mye om møtet i morgen.)

Advertisements

4 Comments

  1. En gang på folkehøyskoletur tok jeg og en klassekamerat av meg heisen på Kiel-ferga, og ble av en eller annen grunn bare stående da heisen nådde etasjen vi skulle av på. Så bare så vi på hverandre da dørene hadde lukket deg og heisen satt seg i bevegelse igjen 😀 .

    Men har opplevd å ikke komme meg av på riktig stopp etter lange “pendle-bussturer” mellom hjem og VGS. Kjempegøy når du er stuptrøtt og må gå flere kilometer for å komme deg hjem 😛 .

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s