Diagnosen er borte, og kampen er i gang

Jeg har lenge vært opptatt av kampen mot stigmatisering av Emosjonelt Ustabil Personlighetsforstyrrelse (eupf). Ikke ute i det vanlige livet, men i psykiatrien blant leger, psykiatere og psykologer. Jeg har vel aldri egentlig møtt stigma blant «vanlige» mennesker, kun en gang da jeg med vilje skremte bort en fyr på byen ved å si at jeg hadde en personlighetsforstyrrelse. Og så på kvinneguiden da, men kvinneguiden er kvinneguiden. Plassen jeg har møtt mest stigma, er på sykehus, der det ikke engang burde ha eksistert. Det er tross alt jobben deres å hjelpe mennesker med ulike diagnoser, ikke dømme dem.

Jeg har prøvd å bekjempe stigmaen ved å fortelle hvordan ting oppleves for meg, og ved å bevise at jeg responderer bra på innleggelser (da stigmaen er verst når det kommer til innleggelser). Noen har hørt på meg, mens andre ikke har gjort det. Til og med folk som har sett meg bli bedre, har gått tilbake til sine opprinnelige teorier til neste gang vi møtes, hvis jeg i det hele tatt får møte dem. Jeg har nemlig opplevd at psykiatere som har behandlet meg før, som har sett at jeg responderte bra, har avvist søknaden neste gang fordi «pasienter med eupf bla bla bla». Jeg har kjempet og kjempet, men det er vanskelig å bekjempe det som en pasient alene.

Men nå dere, nå er diagnosen avskrevet (!). Det er en stor seier for meg, og jeg tenker at det er nå kampen mot stigmaen virkelig begynner. Jeg har jobbet meg ut av den, både ved hjelp av poliklinisk behandling og innleggelser. Hadde jeg ikke hatt de innleggelsene mens jeg gikk i gruppebehandlingen, så hadde jeg heller ikke klart å fullføre behandlingen. Og hadde jeg ikke fått de tidligere innleggelsene, så hadde jeg heller aldri blitt frisk. Da hadde jeg vært død.

Nå har jeg muligheten til å snakke høyt om det. Jeg har veldig mye innsikt i hvordan det er å ha diagnosen, hva diagnosen betyr, hva som kan hjelpe, og jeg vet hva slags teorier som florerer rundt i psykiatrien. Jeg kjenner også mange andre med diagnosen, og vi har veldig mange av de samme opplevelsene og tankene rundt dette. Jeg har klart å bli frisk fra akkurat denne diagnosen, og nå har jeg muligheten til å fortelle min historie til fagfolk. Kanskje de hører på meg nå. Som blant annet på det ekspertrådet for Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri jeg var på i Oslo forrige uke.

Jeg skal klekke ut en plan. Kampen har bare såvidt startet!

Sa jeg forresten at diagnosen er avskrevet???!!!!

41ea8a55a0720f715c4d35a538cb4f02

Det er selvsagt meg til venstre og stigmaen til høyre.

Advertisements

39 Comments

  1. Shit så bra da! Finnes det virkelig noe som heter ekspertrådet for Nasjonal Kompetansetjeneste for Personlighetspsykiatri! Utrolig bra det da 😄 utrolig at du har klart å bli “frisk” fra emosjonell PF, føler du det på kroppen? Gled deg over det 😅

    Like

    Reply

    1. Ja, det er en helt nyoppstartet greie! Kompetansetjenesten ligger på Ullevål sykehus, og de søkte etter mennesker som har/har hatt personlighetsforstyrrelser som ville sitte i et slikt ekspertråd for å fungere som rådgivere for de som jobber der. Vi var 17 av 117 som ble plukket ut!
      Ja, jeg føler det veldig på kroppen. Jeg har jo fremdeles bipolar, og jeg sliter med angst og depresjoner, men jeg er mye roligere. Jeg reagerer ikke like sterkt på små ting, humøret svinger ikke så heftig som før, tankespinnet er ikke like ille og jeg skader meg ikke selv lengre. Jeg kjenner det på veldig mange måter. Foruten bipolardepresjonene så er ikke hverdagen like smertefull lengre, og jeg har lange gode perioder der jeg klarer å utrette mye. Det er mulig!

      Like

      Reply

      1. Har du bipolar itillegg? Til emosjonell PF? Angst og depresjon er jo symptomer både på bipolar og på emosjonell PF.
        Håper du har en fin fredag 😄

        Like

      2. Du kan være symptomfri i mange år, men sårbarheten for depresjoner kommer alltid til å være der. Med mindre man er feildiagnostisert så kommer den til å være der resten av livet.

        Like

  2. Gratulerer igjen 🙂
    Men ja må innrømme at jeg nok også hadde litt feil oppfatning av mennesker med den diagnosen før . Noe av d skylder jeg på noe så enkelt som TV serier Sopranos :p Der en av hovedfigurene har diagnosen “borderline”. Men skjønt at selvom d er den Engelskspråklige betegnelsen på sykdommen. Så er d en annnet diagnosesystem. Beskrivelsen passer i alle fall ikke på dere jeg har blitt kjent med som har diagnosen i Norge. Forøverig syns jeg det er litt rart at det nesten ikke finnes menn med den diagnosen😕 Btw når jeg er inne på utenlandske diagnosesystem. I Iran opererer de vist med noe som heter “bibolar 3?? Har du eller noen andre som leser den her bloggen hørt om d? .

    Like

    Reply

    1. Bra du tenker annerledes nå, men du er jo ikke lege eller psykolog, så du er unnskyldt. Borderline er noe annet i landene som bruker andre diagnosesystem ja. Har ikke lest meg opp på hva forskjellen er, men det er mye mer ekstremt.
      Det var en person som enten kommenterte på bloggen eller sendte meg mail, husker ikke, og hun sa hun hadde bipolar 3. Husker ikke helt hva det var, men jeg tror ikke vi opererer med denne diagnosen her i Norge.

      Like

      Reply

    2. Bordeline er ikke det samme som emosjonell PF, Bordeline direkte oversatt til norske diagnoser er : grensepsykotisk, i Norden bruker vi ikke Bordeline lengre, for den kan ikke sammenlignes med icd10 lengre.

      Like

      Reply

      1. Nå er det egentlig ikke noe som heter bordeline i Norge, det var brukt noen år før de tok med flere varianter innenfor bipolar spekteret, nå deler de opp pf i 5 varianter.

        Like

  3. Sandra mener at bipolar 3 er det samme som vi har unipolar, altså kun seile rundt den depressive pole, bipolar 2 poler, vi svinger fram og tilbake mellom de polene, unipolar sirkler kun rundt 1 pole 😄

    Like

    Reply

      1. He he 😄 bipolar = da svinger man mellom 2 poler, pol (manisk) og pol (depressiv ) så svinger man som en pendel fram og tilbake! “Bipolar 3” er det vi kaller for unipolar, altså den svinger ikke mellom (hypo)manisk og depressiv, den holder seg rundt den depressive polen, altså det er det samme som =alvorlig og tilbakevendende depresjon.

        Like

  4. Bare lurer på hvordan man avskriver en diagnose? Jeg føler også at eupf diagnosen ødelegger for meg, og det har vært en kamp uten like på å få folk i helsevesenet til å forstå MEG – mennesket meg og mine plager – uten å bli dømt pga denne diagnosen. Kjenner meg såååå igjen i det stigmaet du skriver om, noe som egentlig er et veldig farlig greie om man tenker ov det.
    Jeg ønsker gjerne å bli kvitt denne diagnosen, for godt. Den skulle aldri overhodet vært satt på meg, med tanke på at jeg bare var 17 år og i tillegg var inne i en nokså turbulent, ustabil og tøff tid i mitt unge liv.
    Det har blitt sagt at jeg også har PTSD og bipolar 2, uten at disse er skrevet ned på papiret. Ergo, det er eupf som har vært gjeldende hele veien. Gudene vet hvor mye denne har ødelagt for meg og egentlig bare gitt meg mer trøbbel og ballast, rett og slett fordi det er så mye uvitenhet og lite forståelse ute å går blant helsepersonell. Har så lyst å bli kvitt denne diagnosen, men lurer veldig på hvordan det i praksis liksom skjer? Har hørt om flere som har klart å få den “sletta”.

    Flott at den er blitt avskrevet for din del. Håper ved at du nå er med i det panelet kan hjelpe fremtidige mennesker som får diagnosen, til å kjempe for mer innsikt og forståelse. For det trengs virkelig.

    Vil bare avslutte med å si at jeg syntes du er både tøff og flink, som greier mye. Stå på videre. Og så hadde det vært moro å møttes igjen en gang 😊

    Like

    Reply

    1. Vet egentlig ikke akkurat hvordan de har gjort det, men de på den dagenheten jeg har gått i behandling ved de siste to årene har sett den forsvinne sakte men sikkert, og nå ser de at den er borte. At jeg ikke oppfyller kravene lengre. Hvis du mener at diagnosen er feil eller at du ikke lengre oppfyller kravene for diagnosen, kan du sikkert be om en ny utredning/second opinion. Har samme erfaring som deg. Diagnosen er noe dritt å ha på papiret!

      Tusen takk! Håper vi får møttes snart igjen. Vi får krysse fingrene for at det blir en ny Venn1-samling i år!

      Like

      Reply

    2. Jeg fikk emosjonell PF slettet, jeg fikk den diagnosen som 14 åring, men når jeg ble 20 år å fikk diagnosen bipolar, ptsd og psykose problemer, så sletta de emosjonell pf, aldri hørt at de har snakket om den i ettertid, angst står igjen. Mulig at jeg bare stryker det jeg ikke liker 😅

      Like

      Reply

      1. Så bra du fikk den slettet. Jeg merker at den fremdeles henger på meg som en plagsom skygge. Den blir fremdeles trekt frem når de sykeliggjør alle tanker, følelser og reaksjoner. Håper dette blekner med tiden. Helst så fort som mulig!

        Like

      2. Det er et irriterende problem at man faktisk ikke får hjelp når man har den diagnosen, man føler seg som “bratz ” som gjør mye rart for å få oppmerksomhet! Man skal ikke legge inn folk med pf, de liker innleggelser og blir fort svingdør pasienter, bare la de være, så skal dere se at de vokser det av seg! *sånn føler jeg at de ser på diagnosen * mulig at jeg er veldig hårsår 😅

        Like

      3. Ja, er sånn det oppleves. Jeg har nettopp skrevet ferdig et innlegg om dette, på grunn av det som står i retningslinjene. Det skulle egentlig komme på bloggen min, men jeg skal sende det til psykobloggen først og se om de publiserer det der. Følg med 😉

        Liked by 1 person

  5. Lov å si jeg nesten ble “lettet” av å lese dette? SÅ motiverende å se fler personer bli friske fra Eupf, bare dét knuser jo stigma langt ned i støvlene! Takk for at du er du!

    Like

    Reply

    1. Det er veldig lov å bli lettet av det! Jeg hadde ikke hørt om noen som var blitt frisk fra det da jeg slet med disse problemene. Behandlerne kan si hva de vil, men noen ganger trenger man bevis. Her er et bevis 😉 Takk for fin kommentar!

      Like

      Reply

  6. Okai, så du er en flink skuespiller da med andre ord som har klart å få behandlerned dine til å tro at du er kvitt denne diagnosen. Godt jobba og klapp på skuldra. Verdig en Oskar!

    Men du oppfører deg jo fortsatt helt likt, selv om du kanskje tar deg sammen når du er i gruppe behandling. De er jo bare å lese noen av innleggene du har skrevet i affekt feks om han stakkaren fra ambulansen som fikk så øra flagret. Lite refleksjon å hente der…

    Så gratulerer med å ha lurt behandlingsapparatet og deg selv. Du kommer til å nå langt en dag. 😉

    Like

    Reply

    1. Haha, jo takk! Hadde vært kult å være en så god skuespiller at jeg kunne fått en oscar 😃 Når det er sagt, så lurer jeg på hvordan du kan se at jeg oppfører meg helt likt, når alle andre jeg kjenner, både helsepersonell og venner og familie ser at jeg har forandret meg? Uansett, om det er at jeg er blitt en så flink skuespiller at jeg skjuler det, så er det mer enn bra nok for meg, for jeg har det mye bedre med meg selv 😉 Og det med ambulansearbeideren, alle mennesker har jo følelser og reagerer på å bli behandlet dårlig. Ble også kontaktet av folk som kjenner ham, og det er ikke bare jeg som reagerer på oppførselen hans 😉

      Like

      Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s