Beredskapsmodus

En liten stund etter jeg hadde skrevet innlegget i går, sank «kaka» sammen midt på, sånn som kakene jeg baker har en tendens til å gjøre. Jeg følte meg helt ødelagt og mørbanka i hele kroppen, og jeg var så trøtt og sliten at jeg ikke visste opp og ned på meg selv. Samme hvor mye jeg prøvde, så klarte jeg ikke å samle tankene mine. Jeg ble redd. Livredd og dødsredd på en og samme gang.

Jeg var ikke deprimert, og det var ikke slik at jeg kjente at det gikk nedover i rasende fart, sånn som ofte kan skje. Jeg hadde angst, men ikke sånn angst. Det jeg var redd for, var at det skulle bli sånn igjen. Det har startet på denne måten før, og da er det naturlig at kroppen går inn i full beredskapsmodus. Det er normalt å bli sliten, men slitenhet hos meg kan være farlig, og det vet kroppen. Blir jeg sliten, kan jeg ende opp i en alvorlig depresjon. Ender jeg opp i en alvorlig depresjon, så kan det bli fare for liv. Derfor gjør slitenheten meg redd.

«Faen, hva har jeg gjort nå?», «Burde jeg tatt det mer med ro denne uka?», «Hva kunne jeg ha droppet?», «Ender jeg opp på Østmarka neste uke?» – Tankene raste i hodet mitt, og jeg så for meg hvordan den kommende uka kom til å bli. Fanget i en nedgående spiral uten mulighet til å hoppe av. Kjenne depresjonen bli sterkere og sterkere uten å kunne gjøre en dritt med det. Det er sånn bipolardepresjoner gjerne fungerer. Jeg kan gjøre mye for å forebygge, men når depresjonen først kommer, så kommer den.

Jeg tok meg en dupp for å se om det ble bedre. Jeg satte på musikk og krøllet meg sammen under pleddet og lukket øynene. Jeg aner ikke hvor lenge jeg duppet av, men jeg tror ikke jeg sov så lenge. Jeg lå en stund og bare hørte på musikk og visualiserte at jeg var et annet sted, en overlevelsesstrategi jeg har brukt siden jeg var liten. Lettelsen var stor da jeg våknet helt uthvilt og klar i hodet. Jeg innså at jeg faktisk bare var normalt sliten. Helgesliten, sånn som de fleste mennesker blir. Faren var over, og jeg følte på en enorm lettelse. Sånn som livet mitt har vært de siste sju årene, så blir jeg glad for å være normalt sliten. Jeg blir glad for å ha en normalt dårlig dag. Det betyr at jeg er et normalt menneske, og det er så langt fra hvordan jeg følte meg for bare noen år siden.

zz2

Søndagen skal jeg utnytte for alt den er verdt, så jeg blir klar for ny uke i morgen.
Hva skal dere gjøre i dag?

Advertisements

8 Comments

  1. Nå ble jeg nesten litt redd, men da jeg gikk inn å leste innlegget, så ble jeg lettet og glad! 🙂 Hundene og jeg var ute på vogntur i tidlige morgentimer! Fint å kunne starte dagen samtidig med naturen 🙂

    Like

    Reply

  2. Så godt å lese at du var vanlig sliten. Hvil deg litt i dag også. Min søndag er søvn, nett og musikk. Nå hører jeg den nye til Marit Larsen.

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s