Sov godt, jenta mi

(Dette ble skrevet i natt, men hadde litt tekniske problemer)

Jeg finner ikke roen til å sove, og kjenner jeg bare må få ut alle tankene og følelsene mine nå. La fingrene løpe løpsk på tastaturet, i håp om at smerten inni meg vil gi seg. Det kommer den ikke til å gjøre. Natt til tirsdag gikk min kjære venninne Desiree bort, etter en lang kamp mot kreften. To døgn har gått, og savnet er allerede ufattelig stort. De siste månedene har vi bare ventet på at det skulle skje, men jeg har hele tiden prøvd å fortrenge det, og håpet på at et mirakel skulle skje. Da telefonen ringte tirsdag morgen, visste jeg hva jeg kom til å høre i den andre enden, og tårene rant ustanselig. Jeg klarer ikke å forstå at det er sant. Jeg klarer ikke å forstå at hun virkelig er borte. Jeg ligger og ser på alle minneordene som er skrevet om henne, videoene som blir delt, avisartiklene som er skrevet om henne, bilder av oss to sammen og alle de fine ordene hun har skrevet til meg. Jeg skulle ønske hun kunne lese alt som blir skrevet, for jeg vet hvor høyt hun hadde satt pris på det.

De siste to dagene har virkelig vært en følelseskarusell. Jeg går fra å gråte ustanselig, til å få sinneutbrudd der jeg vil knuse alt rundt meg, og til å være helt distansert fra alt av følelser. Det har ikke gått opp for meg enda, men plutselig så kommer jeg på at jeg faktisk aldri får se henne igjen. Fine, vakre jenta mi. Livet er så forbanna urettferdig, og hun er den siste i verden som fortjente denne sykdommen. Den siste tiden hadde hun forferdelige smerter, og det gir meg trøst å vite at hun endelig er smertefri. Nå går tankene mine til familien hennes som sitter igjen med et forferdelig stort savn.

Kjære Desiree.

Du er det mest fantastiske mennesket jeg noen gang har møtt. Du har beriket livet til alle rundt deg med din unike evne til å vise omsorg til de du er glad i, din fantastiske (til tider dårlige 😉 ) humor og den tilhørende smittende latteren din. Du har alltid husket på å fortelle de rundt deg hvor glad du var i oss. Du har alltid vært opptatt av hvordan andre har det, selv om det kanskje var du som trengte mest omsorg akkurat da.

Du har lært meg så utrolig mye. Du har lært meg å huske å fortelle folk at jeg setter pris på dem, og du har lært meg hvor utrolig skjørt, men samtidig vakkert livet kan være. Du har lært meg å ikke være redd for å spørre om det jeg lurer på, og du har lært meg å sette pris på livet.

Vi har helt siden du fikk dødsdommen hatt et veldig åpent forhold, der vi har pratet om sykdommen, døden og livet. Vi har hatt vår egen lille morbide, interne humor, og vi har snakket om tiden frem til du skulle dø, og om tiden etter. Jeg vet du ikke var redd, og det har vært godt å vite den siste tiden. Jeg kjenner litt på dårlig samvittighet for at jeg ikke fikk til å besøke deg den siste tiden, men samtidig så vet jeg at du forstår, og jeg vet også at du har satt pris på alle gangene jeg har fått til å besøke deg de siste årene.

Denne sangen hørte vi sammen flere ganger da du lå på sykehjemmet i 2013, da vi var sikker på at det var slutt. Jeg har hørt på den mange ganger siden den gang, og jeg skal høre på den ofte i årene som kommer også. Gråte en skvett mens jeg tenker på deg.
https://martinmulholland.bandcamp.com/track/uansett-kor-du-drar

Jeg savner deg, jenta mi. Jeg savner deg så uendelig, uendelig mye. Det gjør ufattelig vondt å vite at jeg aldri får klemme deg eller prate med deg igjen, og jeg klarer ikke å forstå at du er borte. Men jeg føler meg også veldig heldig som har fått muligheten til å være din venninne. Ikke bare venninne, men en svært nær venninne og soulmate. Det gjør vondt å miste deg, men jeg er glad jeg fikk mulighet til å være en av de som mistet deg.

Jeg elsker deg, jenta mi, og du vil alltid ha en stor plass i hjertet mitt. Sov godt nå, så sees vi en dag.

1378374_10151680110166922_1744834794_n

1511915_671084589581059_1023667286_n

desiree

531882_10151680110896922_619706282_n

img_20160412_121240.jpg

20160412_131847.jpg

>Her< kan dere høre bryllupstalen hennes til mannen. Jeg har alltid grått en skvett når jeg har sett den, men spesielt mye nå.

Jeg vil også oppklare at jeg ikke hadde skrevet dette offentlig om jeg ikke visste at det hadde vært greit for henne. Jeg skriver det heller ikke for å få sympati hvis noen skulle tro det, jeg skriver det for å ære den fantastiske jenta hun var. ❤

Advertisements

6 Comments

  1. Dette var trist 😢
    Å miste noen en er glad i er så utrolig vondt og tungt.

    Kondolerer ❤️

    Hun virket som et fantastisk godt menneske. (Jeg kan huske at du har skrevet om henne før)
    Jeg er sikker på at hun passer på dere fra den andre siden ❤️

    Gode styrkeklemmer til deg❤️ jeg håper du har gode mennesker rundt deg som hjelper deg gjennom denne vanskelige tiden ❤️

    Like

    Reply

  2. Kjære Sandra! Tusen, tusen takk for hyggelige kommentarer på bloggen min, det varmer skikkelig!! Sånt gjør at jeg ELSKER å skrive blogg!

    Jeg kondolerer med venninnen din. Dette var sterkt og fint å lese! Har faktisk aldri lest bloggen din før, så nå har jeg mye å se fram til, tror jeg..! :*

    God helg!
    Stor klem fra Ingvild

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s