Sjokkfasen

Bagen er pakket ned, podcastepisoder er lastet ned, en bok og noen Nemi-blader er lagt i vesken, og nisten for i morgen er ordnet. Snart skal jeg legge meg til å sove, før en åtte timer lang togreise venter i morgen. Jeg skal forsøke å sove i alle fall. Det viktigste: en sort kjole, sorte strømpebukser og en sort cardigan er brettet pent sammen og lagt i bagen. Tirsdag er dagen hvor jeg skal ta farvel med min kjære venninne.

Det er så merkelig, for en del av meg «gleder» meg til å reise. Det føles forferdelig å skrive det ned, for jeg gleder meg jo ikke i det hele tatt til begravelsen, men i hodet mitt så skal jeg reise ned for å besøke henne. Klemme henne og ha lange fine samtaler som så mange ganger før. I hodet mitt så er jeg ikke på vei til å se henne bli senket ned i jorda. Jeg har lyst til å sende henne en melding om at jeg gleder meg til å se henne igjen. Jeg klarer enda ikke å forstå at hun ikke er der nede og venter på meg.

Men det er vel en del av sorgen. Sjokkfasen det snakkes om. Kanskje er det også litt fornektelse i det, jeg vet ikke. Sorg er helt nytt for meg. Jeg har jo følt litt på sorg før, men jeg føler dette er helt annerledes. Heldigvis reiser jeg nedover med bestevenninnen min, og da har vi hverandre å støtte oss på. Etter begravelsen drar jeg til min kjære tante for å sove der før turen går hjem igjen på onsdag.

Nå må jeg komme meg under dyna for å prøve å få litt søvn. Jeg har noen tøffe dager foran meg.

cbac46be1dbac6cdf7cfb140b5fdaffe

Advertisements

2 Comments

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s