En ny fase i livet

Hei, mine fine lesere! Det er lenge siden jeg har blogget nå, og jeg ville egentlig bare stikke innom for å bekrefte det jeg har prøvd å formidle igjennom flere år her på bloggen, nemlig at det er håp. Det er håp for meg, det er håp for deg, og det er håp for alle andre. Bare vær tålmodig.

Dere har fulgt meg på reisen mot det å bli frisk. Dere har fått tatt del i min kamp. Dere vært med på mine oppturer og nedturer, og dere har fulgt meg igjennom ulike faser av behandlingen og livet. Jeg har vært igjennom en totalforandring de siste årene, men spesielt det siste året har det skjedd mye. Både på godt og vondt, men mest av alt godt. Kurven har gått jevnt oppover i flere år nå, men det siste året har den gått brattere oppover enn før. Jeg prøver å formulere en setning som beskriver følelsen jeg sitter igjen med her på den andre siden, men det er umulig. Det er en enorm mestringsfølelse. En følelse av seier, selv om kampen ikke er vunnet riktig enda.

Jeg går inn i en ny fase av livet mitt nå. Jeg har bestemt meg for å flytte ut av boligen og bli mer selvstendig. Det var mitt forslag, men jeg har alle i hjelpeapparatet i ryggen. Jeg er klar. Jeg trenger ikke daglig oppfølging lengre. Jeg er ikke frisk, men jeg er mye friskere enn jeg var. Jeg er frisk fra borderline, men ikke fra bipolar. Jeg har det egentlig ikke så veldig bra for tiden, men det går greit, for jeg klarer å håndtere det selv. Jeg har verktøyene jeg trenger – og jeg bruker dem. Det jeg trenger nå er å ta ett steg videre. Dette er et stort steg, men det føles veldig riktig. Jeg er klar. Jeg kjenner det i hele kroppen. Dette er det jeg trenger, og dette er det jeg vil.

sandralottis

Jeg er klar over – og forberedt på – at flere depresjoner vil komme. Sannsynligvis vil jeg trenge innleggelser i fremtiden også, det vil tiden vise. Men det er ikke noe jeg bekymrer meg for. Jeg stoler på meg selv nå. Jeg stoler på at dersom jeg vil trenge hjelp i fremtiden så vil jeg være i stand til å si fra til legen eller psykologen min. Jeg kommer ikke til å ta ekstremt destruktive og impulsive valg. I juni var det ett år siden jeg skadet meg selv for siste gang, og jeg vet jeg er ferdig med det. Jeg vet jeg ikke kommer til å få tilbakefall til selvskadingen fordi jeg har distansert meg så mye fra dette at jeg ikke kan fatte og begripe hvorfor jeg gjorde det. Jeg har andre verktøy nå, og de fungerer mye bedre.

For noen år siden så trodde jeg at det å bli frisk(ere) betydde å ha det bra hele tiden. At jeg kom til å fly rundt lykkelig hele tiden, og aldri ha problemer. Men jeg har funnet ut at det ikke er slik det er, og det er greit. Jeg er jo langt fra frisk enda, men jeg vet at å være frisk ikke betyr å seile på en rosa sky og fise glitter. Problemer vil alltid oppstå, men man vil lære å håndtere det på en fornuftig måte. Jeg hadde en veldig tøff vinter, og våren har heller ikke vært lett, men siden februar har jeg håndtert alt veldig bra. Jeg er ikke livredd følelser, og tanker er bare tanker. Jeg bruker verktøyene jeg har fått de siste årene, og har turt å kjenne på de vanskelige følelsene her hjemme. Jeg har ikke trengt innleggelser fordi jeg har blitt redd sånn som før. Jeg stoler jo på meg selv nå. Jeg kommer ikke til å miste kontrollen så brått og brutalt som før. Jeg har is i magen, og tar dag for dag, følelse for følelse, tanke for tanke, og klarer å jobbe med meg selv.

sandramaren

Det jeg trenger nå er poliklinisk behandling. Trenger jeg å ha noen rundt meg eller noen å snakke med ellers, så har jeg mamma og vennene mine, og det er de jeg har brukt de siste månedene. Personalet i boligen har egentlig bare irritert meg, haha. De fleste er allrighte folk, men jeg er så lei av dem. Jeg må også le litt av psykologsamtalene for tiden. Jeg forteller om det jeg sliter med om dagene, for så å fortelle akkurat hva jeg skal gjøre med det, og så nikker psykologen og bekrefter at det er smart tenkt. Men det er jo sånn det bør være mot slutten av behandlingen, for før eller siden så skal jeg jo klare meg selv. Jeg skal fortsette å gå til ham en god stund til, men etterhvert så trenger jeg ikke like hyppige samtaler.

Uansett – jeg trodde aldri jeg kom til å komme dit jeg er nå. Det er helt utrolig. Dere som har lest bloggen min i mange år vet hvor syk jeg var, og se nå hvor bra det gikk! Jeg ville bare fortelle dere det, så dere kanskje får et håp om at dere også kan få det bedre. Jeg kommer nok ikke til å begynne å blogge igjen, men kanskje jeg stikker innom en gang i blant, sånn som i dag.

sandrahjørdis

Jeg ønsker dere en så fin sommer som mulig!

Advertisements

10 Comments

  1. “Jammen, du ser jo så frisk ut!”

    FUCK THAT SHIT; LEARN ABOUT FUCKING SPOON THEORY.

    Jeg er på mange måter velsignet fordi min mor har en kronisk lidelse (MS), og min kone har senskader etter bilulykke. Ikke fordi jeg ikke mye heller ville hatt begge to fullt ut funksjonsfriske, men fordi jeg har lært hva det vil si å ikke være funksjonsfrisk.

    Det skader nok heller ikke at jeg for etterhvert mange år siden hadde en lengre rekonvalesens der jeg ganske enkelt ikke hadde energi til mer enn tretti prosent arbeid (og da var helt utkjørt når jeg kom hjem). Erfaring er mye verd.

    Kort sagt; gratulerer med å ha fått innvilget ufør! Sorgprosessen er lang, og det er viktig at du tar deg tid til den. Lykke til med veien videre!

    Like

    Reply

    1. Takk! Flott at du velger å se sånn på det din mor og kone sliter med. Forstår jo at du heller skulle ønske at de var friske, men så er det jo lite å gjøre med at livet “endte” opp sånn. Da er det viktig å kunne se de positive sidene ved det. Ønsker dere alt godt!

      Like

      Reply

  2. …..det er som å lese mine egne tanker…. 😳
    Fant bloggen just i dag…..litt forsentfeeling…doh🤔
    !!men!!nydelig godt å lese at alt er på G,det er gull! 😃😊😄

    Like

    Reply

  3. Hei, Sandra! Kom plutselig til å tenke på deg og søkte opp bloggen din. Leste det siste innlegget og blei så glad:) Får så respekt for deg og ønsker deg gode ting:)
    Klemmer herfra

    Like

    Reply

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out / Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out / Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out / Change )

Google+ photo

You are commenting using your Google+ account. Log Out / Change )

Connecting to %s